All in

Kvinner er fortsatt fødemaskiner

2006-08-02T22:36:00.000+02:00

Noen ganger kommer man over ting som bare er så utrolig koselig!! Jeg håper Herrman finner veien hjem!

Ellers så må jeg bare si at Battlestar Galactica kan være litt frustrerende noen ganger, og da mener jeg frustrerende som i... at det appellerer direkte til følelsene. Det jeg digger med SciFi er evnen det har til å sette helt vanlige, menneskelige følelser inn i en helt annerledes kontekst, og få det til å funke så jævli bra. Litt sånn Situasjoner, Samfunn og Sex. Presidency. Krig. Filosofi. Religion. Kjønnsroller.

Det som fikk meg til å tilte i siste episode var da Starbuck (kvinnelig pilot, red. anm.) blir fanget av en cylon (en slags intelligent robot, red. anm.), som hun først tror er et menneske, en lege, (hun er blitt skutt) og han ranter om hvordan hennes evne til reproduksjon er hennes viktigste våpen akkurat nå. (Det er bare litt under femti tusen mennesker igjen, red. anm.)

Hæ? Hæ?! Starbuck har jobbet blodhardt hele livet for å bli den beste piloten på Galactica, hun drikker som en mann, ler som en mann, er generelt bare jævli tøff i trynet og en skikkelig dame med bein i nesa som ikke lar seg knekke, hun har slitt for å komme dit hun er, og så får hun den i trynet... det hun er verd, er hun verd på grunn av forplantningsorganene sine. Det hjelper lite å kicke ass i kockpit'en og slå ut alle dine mannlige konkurrenter. Niks, du er til syvende og sist en fødemaskin.

Noe så jævli nedverdigende!!

Kjente jeg ble veldig sint på hennes vegne... hehe. (Hva er TV-serier om de ikke vekker følelser fram?) Her jobber vi damer for å skaffe oss bra utdanning, vi sitter i kassa på Rema 1000 for å få penger om sommeren, vi har mødre som marsjerte i tog for at vi skulle ha retten til å bestemme over vårt eget kjønnsliv, vi vil behandles på lik linje med menn, vi vil ha karriere, vi vil bli sjef, vi vil gjøre det bra. Men hva er vi oppvokst med? Hva er budskapet vi får fra våre medsøstre helt fra vi er ganske små?

"Skal du ha unger må man nesten sette i gang før man er 30."

Det minner meg om den gangen jeg satt på rådgiverkontoret til min gamle gymnaslærer på NTNU Gløshaugen (teknologimekka, for dere som ikke vet) og han sa "ja Anne, men du er hvor gammel nå? 22, 23? Husk at utdanningen tar fem år. Vil du klare det på fem år? Det kan jo være du vil ha familie på den tiden du er ferdig vettu, det er sånt du også bør ta med i beregningen."

Hele livet blir vi forberedt på noe vi ikke engang veit at vi vil ta. Er det noe rart jenter blir ungesjuke før mannfolk? Det har nemlig ikke noe med den biologiske klokka å gjøre, sier nå jeg. Jenter vokser opp med denne stadige vitenheten om at skal du bli smelt på tjukken, er det ikke bra å vente til du nærmer deg førti. Det kan være farlig for ungen, det. Egoistisk kan det være, ser du. Så husk, vil du ha barn, og det skal jeg LOVE deg du vil ha før eller siden, så må du planlegge det allerede nå!

Hva om gutta også fikk KJEMPEdårlig sperm på den alderen? Hva om helserisikoen deres steg så betraktelig etter fylte tredve, ville ikke det ført til at man også generelt snakket mer i allmenheten om at de også måtte "tenke på sånt"?

Jeg blir bare så sur av det der. Det er for faen meg ikke rettferdig. Og vi sier det er likestilling i samfunnet? Ikke faen. Det er ikke likestilling før det å ikke ville ha unger er like akseptert som det å ville ha dem. Ikke før rådgivere gir faen i å true med familieplaner. Ikke før gutter vokser opp med det samme presset som jenter. Ikke før de blir like mye koblet til forplantningsprosessen (Gud, hæsli ord) som jenter stadig vekk blir. Det trengs fremdeles TO mennesker til å lage en unge, det er for faen ikke bare jenta som skal sitte med alt ansvaret om "vil jeg ha barn?", "må til legen for å fikse p-piller" og "du har ikke kondom fordi du ikke trodde det ble noe, eller var det heller kanskje fordi du ikke ville at det skulle SE ut som du trodde det, for da blir det hvertfall ikke noe?" Det er ikke HENNES beslutning om det skal bli barn av det ikke. Det er ikke bare HENNES ansvar og HENNES ønsker.

Anne-Kat Hærland vil ikke ha unger. Hun har rett og slett bestemt seg for at det er noe hun ikke velger å gjøre, og hun forteller om det på en humoristisk måte, noe jeg virkelig liker. Jeg så på Sommeråpent her om dagen da hun holdt på å dra innmaten ut av en rå gås eller noe, og sa "æsj, jeg er glad jeg ikke skal føde, ass". Mange tenkte vel "hva? Hvorfor skal du ikke det? Du er ikke kvinne før du får barn! Men du skjønner vel ikke det før du får dem selv, lille dumme deg". Hvorfor skal det være så utrolig fantastisk å bli mor? Hvorfor dyrker man fram en slik propaganda som får jenter til å tro at det beste i verden er å gifte seg å bli mamma?

Selv tror jeg ikke det er noe så utrolig fantastisk med det, eller jo, selvfølgelig er det sikkert enestående på grunn av alle hormonene og alt det der, men jeg tror det mer er et annerledes og kanskje, skal innrømme det, mye mer givende liv, fordi du får sett verden gjennom et annet par øyne. Men man må ikke romantisere morsrollen. Morsrollen er tøff, vanskelig og kan være rett deprimerende, og det er for all del ikke noe man må for alt i verden.

Man skal selvfølgelig ikke træsje en kake man ikke har spist (og INGEN pøn her, for den morbide) men en venninne av mora mi hadde en slående kommentar da vi var på ferie til Kreta for... n antall år siden. (Jeg var vel 18.) Hun sa at selv om hun ikke hadde unger selv, så betydde ikke det at hun ikke visste noen om dem. Hun jobber på en skole, for pokker! Hva er det slags mystiske hemmeligheter hun ikke vet som resten som er mødre vet? Er det blodsbånd, mitt kjøtt og ditt kjøtt, skrik, vræl, latter, smil, sjelefrender? Selv har jeg all grunn til å si at utsagnet om at blod er tykkere enn vann ikke alltid stemmer. Gener gjør deg til den du er, men det er hvordan du tilbringer livet (og med hvem) som gjør deg til den du er. Dette med blod, død og sex har jeg egentlig riktig aldri forstått. Men hvem vet, den dagen jeg skulle finne på å skvise ut en rosa og dø av lykke (som Rocky sier, "hvem er vel ikke lykkelig etter å ha skvisa ut en kokosnøtt av toern? Man er jo bare glad det er over!") så kan det være jeg ser Gud og Jesus og sola og månen på en gang, men er det ikke veldig nedgraderende å behandle kvinner som ikke har barn som om det er noe FEIL på dem? Som om de MANGLER noe?

VI KVINNER TRENGER IKKE Å VÆRE FØDEMASKINER FOR Å VÆRE MENNESKER! Det er bare budskapet jeg prøver å få ut. Vi er mer enn eggstokker og vagina og bryster og sex. Vi har intellekt, vi har meninger, vi har humor, vi har mot, vi har glede. Vi er like fullt kvinner selv om vi ikke er mødre. For vi er også søstre, døtre, venninner, kusiner, tanter, elskerinner, kjærester, koner, og så videre.

Så tenk deg litt om neste gang fordumsfulle tanker kommer krypende inn når du hører om en "54 år gammel barnløs dame". Er hun virkelig barnLØS? Er det ikke noe i det uttrykket som sier at det er noe her som ikke er helt riktig?

Jeg vet forresten at "barnløse" menn også ofte blir sett på som uansvarlige, så dette er nok en toveis diskriminering, ingen tvil om det. Sånn, om noen skulle klage på FeminismePost. Hehe.

(Og til den nysgjerrige leser: Jeg har nok tenkt å pule på meg en unge selv før eller siden, sånn for nysgjerrighetens skyld. Jeg tror jeg kunne blitt en god mor. Sånn, når jeg ikke mister toastjernet i hodet på den og glemmer den igjen på butikken. Men det blir nok ikke på en god stund ennå.)

Sommer er digg uansett

2006-07-31T20:27:00.000+02:00

Mens man venter på å bli ferdig med konteeksamen slenger man inn et bilde man er veldig fornøyd med. Et som for meg er sommeren 2006: Det ble verken Hardangervidda, "syden" eller andre plasser enn Norge for den saks skyld; det ble asfaltferie, hovedsaklig i Trondheim, men også i Oslo (vaaarmt!) Men det er da ikke så verst, når man har tilreisende venner og øl... masse øl, som konsumeres ute. Faktisk har sommeren så langt vært rett snygg!

Jeg vet ikke om Tove poserer, eller om hun (merkelig nok til å være henne, hahaha) ikke har fått med seg at det er et kamera i nærheten, men det er noe med uttrykket hennes som jeg liker uansett. Kjersti merker ikke at jeg tar noe bilde, hun sitter med en deilig, kald pils og taster melding, jeg husker ikke med hvem. Bildet er tatt litt smålig på "skjeiva", solen kommer glinsende inn, og helt i hjørne sitter et (nyforelsket?) par og kliner.

Ah.

Den gang hestene var lilla og hadde horn

2006-07-24T22:16:00.000+02:00

Detta blir månedens nostalgipost. Jeg har vært på denne websiden før, og jeg blir like fascinert hver gang. Hvilke jenter født tidlig på åttitallet hadde vel ikke en "ponni", altså en "My Little Pony"? Jeg hadde sikkert førti, jeg hadde dukka Megan som passet på flokken, jeg hadde klær til både de små og store hestene, jeg hadde guttehest, jeg hadde hus, stall og, faktisk, paradis til småhestene, samt utallig tilbehør, i tillegg til andre ting som brevark, veske, kopp og tegneserier. Jeg og venninna mi brukte ønske oss "annahver" hest og hus, slik at vi sammen hadde en ganske heftig kolleksjon. Når vi overnattet til hverandre kom vi alltid med minst tre bæreposer ponnier. Så ryddet vi hele gulvet på rommet til den vi var hos, tømte posene og laget vår egen ponnidal.

Denne sida heter Dream Valley, og er en av de første og største MLP collectors-sidene på nettet. Dama har samlet ponnier siden hun fikk sin første som åtteåring, og har nå en ganske diger samling. Og hun samler ennå! For My Little Pony er ikke dau ennå. De har kanskje fått nytt design og hestene har blitt mer manga-ishe, men MLP lever fortsatt i beste velgående.

Men får oss "gæmliser" så er det jo de gode, gamle ponniene som gjelder: Gusty, Majesty, North Star, Cotton Candy, Surprise, Cuddles, Raindrop... the list goes on. Jeg husker jeg kunne navn på samtlige av ponniene mine, og jeg hadde både pegasuser, "earth ponies", sjøhester, babyer, nyfødte, storebrødre, hunder og slanke ponnier. Noen forandret symbol når du dyppet dem i vann, andre fikk lengre hår når du dro i manen. Noen kunne blunke, andre kunne ikke noe som helst. Men jeg husker jeg var like glad i alle sammen, og den dagen jeg fikk Paradiset i bursdagsgave... jeg våknet opp til DEN digre pakken ved enden av senga mi, den var nesten høyere enn meg, og muttern lot meg ikke få åpne den før på ettermiddagen! Det var århundrets tortur for en seksåring (jeg tror det var seksårsdagen min, eller femårsdagen, husker det ikke) og når jeg ENDELIG fikk pakke opp så var jeg solgt. Jeg tror ikke muttern så snurten av meg annet enn når det var mat i fire uker etterpå.

En annen ting jeg kan fortelle i denne sammenhengen er at jeg malte en ponni på russefrakken min da jeg var russ... (til dere som ikke vet om denne Trondheimstradisjonen: her bruker vi å male lab-frakker til russetida. Det er en fin tradisjon som dessverre blir sveket mer og mer hvert år.) Ponnien var en egenkomponert flutter-ponni-hybrid uten vinger, den hadde ølflasker "på rumpa" og en fløyte i kjeften. Søren at jeg ikke har bilde. (Dog, den er nok full av snørr og øl og neseblod likevel nå.)

Synes alle som hadde en ponni skal besøke sida og se om de ser noen kjente... det er årets flashback. Garantert.

Guilty pleasures

2006-07-23T18:33:00.000+02:00

Alle har vi våre småting vi ikke akkurat stør rundt om til folk at vi liker. Men jeg har nå bestemt meg for å Stå Frem. Ideen kom jeg på da jeg ikke turte ha opp vinduet på bilen fordi jeg satt og digga til den nye singelen til Paris Hilton. (JA jeg digger den!) Så tenkte jeg: Hvorfor skal jeg skjemmes? Det er lov å digge harry saker! Så her er noen avsløringer på teite ting jeg digger/ har digga:

- Teenage Mutant Ninja Turtles. Men ikke lekene eller tegnefilmene. Neineinei. Jeg digga spillefilmene. Ikke godt å si hvorfor, men jeg tror det var fordi jeg syntes de var spennende (jada, jeg var 13) og fordi jeg syntes det var litt morsomt at de hadde lagt så mye arbeid i relasjonene mellom brødrene (ja, jeg er jente.) Som for eksempel hvordan Raphael har et temperament som ofte får han opp i problemer, hvordan Leonardo synes det er ensomt noen ganger å være den ansvarsfulle storebroren, og crushen Michelangelo har på April O'Neal.

- Backstreet Boys. Men det skjedde ikke da jeg var 12. Åhnei. Jeg var 16-17 år da jeg forelska meg i AJ McLean og dro på BSB-konsert i Oslo Spektrum. Hva jeg likte? Å digge dem. Jeg digga å være fan. Og musikken var dansbar. Jeg hadde ikke begynt å danse ennå, men jeg tror jeg likevel fant noe kult i musikken jeg likte. Men, som sagt, det dreide seg vel minimalt om musikken. Det var bare moro å stå og skrike og vræle på konsert.

- ElfQuest. Denne chick-tegneserien har jeg lest fra jeg var seks, og det er fremdeles ganske flaut å hente nye nummer på tegneserie slæsh rollespill-sjappa. Ingen leser det skvipet der, lissom.

- Vørterøl og Munkholm. Noen vil kanskje si det ikke er noe å være flau over, men jeg synes alkoholfritt øl er kjempegodt. Men jeg føler meg ganske teit når jeg ligger i parken og drikker Munkholm.

- Popmusikk. Den gjengen jeg vokste opp med var skikkelig rock og/ eller annen tyngre musikk, og popmusikk og lett dansbart var ikke lov. Tingen med rock er at du blir så lei av det. Ikke kan du bevege deg til det (har blitt mer av det, heldigvis, etter band som Arctic Monkeys, Franz Ferdinand og, faktisk, Muse) og det er egentlig ganske deprimerende til tider. Når rock er rent, er det fett, men noen ganger bare MÅ jeg høre på popmusikk. Jeg digger ABBA, The Beatles og svenskprodusert nypop, og jeg kan lett finne på å digge til Marie Serneholt og annen listepop. Godt produsert popmusikk er VANSKELIG å lage. Det har jeg alltid trodd, og det tror jeg fremdeles.

- Nerdehumor. Alt en fyr med hornbriller, dårlig hårklipp og kosthold, bleik hud og undertrent kropp ville ha ledd av. Får du en skikkelig inn-nerda nerd til å le så er det faktisk veldig godt arbeid, for nerder har et skall det er vanskelig å komme gjennom, for ikke å nevne at jenter er Hovedfiende nummer 1. Dessuten har jeg en nerd i magen selv. (Hahaha, nei ikke sånn.) Under Dusken skrev en gang juleevangeliet i java. Jeg syntes det var kjempefestlig.

Et annet eksempel er at jeg lo veldig godt av denne...

Oppdatert 24. juli: Glemte å nevne kanskje den viktigste av alle:

- Eurovision Song Contest. På norsk kalt Melodi Grand Prix (eller Gramm Pri som vi liker å kalle den.) Jeg ble ikke skikkelig fan før for et par år siden, og det var ikke før i år jeg satte meg inn i alle bidragene før finalen. Interessen smittet over fra tidligere samboer Marita, som brukte å arrangere drikkelek i MGP-stil hvert år. Nå er jeg svoren fan selv, og det blir vel et realt party neste år også kan jeg tenke meg. Så hva er det med MPG? Er det glitteret? Er det de årlige Spice Girls-imitatorene? Folkemusikk-Eurotrashen? Noe sånt. Det er bare så jalla og morsomt at man kan ikke annet enn å bare velte seg i denne underholdende tradisjonen. MPG all the way!

I jus wanna PUNCH something

2006-07-17T21:52:00.000+02:00

Och nej, nej nej nej, icke fordi man er forbandet eller øppsett eller føcka i håvet eller grinænde smærteligt lej sej, men foRd1 m4n 3r j*vL1 F0rnØjD!!!! !! !!

Anne er næjmen icke dridas, hon har vært po tr*ÆningssÆnteret ock LØPT PÅ EN FØCKINGS TREDEMØLLE noe jeg ikke har gjort på over et halvt år!!! !!!

ONEONEELEVENTYONEONECOS(0)COS(0)111111111111111!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! (eller bakvendt om man vil)

Anne har nemlig hatt ødelagt kne så lenge nå, det har blitt slitent etter trening før men IKKE I DAG! NEJ!!! Etter 30 min med aerobic var kneet fremdeles Fint Och Fedt så hun tok seg en tur på tredemølla... threadmillen... iiiiiip... hun løp i over 5 minutter og hun LØØØØØØØØØP og hun SMILTE og hun LO og så sikkert helt MENTAL ut men det var så utrolig ufattelig fantastisk dejligt og jeg tror jeg kommer til å bli helt bra igjen!

FAER HELVEDE!

Så nå har jeg lyst til å slå noe, jeg har lyst til å sloss, jeg har lyst til å løpe til jeg kjenner blodsmaken i kjeften og svetten sile nedover ryggen... som fallskjermjegeren fra Bærum jeg jobbet med sammen før sa en dag: "Jeg har lyst til å våkne opp forslått i en grøft". SÅNN har jeg det nå. Tror jeg må stikke og leie Girlfight eller Million Dollar Baby eller noe sånt... fy faen...

Verden pass deg.

Oslo ftw

2006-07-15T13:23:00.000+02:00

Da har man tilbringt fem dager (seks, om man teller med det lille stoppet innom før de tre chikseterene raset videre til Quarten) i Oslo. Gjennom min oppvekst har jeg hørt mye om denne byen. Den var visst både stor, farlig og full av slemme innvandrere, aggressive tiggere, uhyggelige bakgater, for ikke å snakke om at den var så uhorvelig stor, uendelig stor, uframkommelig og ganske upersonlig.

Nå må jeg bare le litt. Byen er jo langt fra stor! Det bor knappast 700 000 i sentrum, og er vel kanskje det eneste man kan kalle en by i Norge i verdensperspektiv. (Skal ikke en by ha minst en million innbyggere?) Altså noe som kan ligne på en by. Oslo er en liten by sådan. Nå prøver ikke jeg å gjøre narr av Oslo eller noe sånt, jeg vil bare påpeke at den er nesten litt nusselig. Og langt fra slem. Den er mer festlig. Og selv om, ja, det bor noen skikkelig urvne personligheter der, så må jeg bare si at selv om jeg bodde i det mest urvne strøket i hele byen (Skippergata) så så jeg verken vold, ran eller intense tiggergjenger som fotfølger deg flere hundre meter. (Men ja, jeg så endel prostituerte, det skal det sies. Trist er jo den saken, og alvorlig ser jeg på det, men jeg klarte likevel ikke la være fleipe ovenfor mitt mannlige selskap at "de går jo ikke på deg nå, de ser jo at du allerede har skaffet deg en".) Det skjer mer rare ting i Oslo, uten tvil, men samtidig er det noe annet forlokkende med en sånn någenlunde ekte by: Oslo er en lekepass. Er du rund 30, har en godt betalt jobb, bor sentralt og har mange bekjentskaper så er Oslo en Playground. Her kan du velge i utallige restauranter (hvertfall om du har Trondheim som sammenligningsgrunnlag), henge på utallige pub'er og dra på sjekkern på forskjellige utesteder. Byen er såpass stor at du ikke møter på de samme folka når du er ute, alas slipper å holde deg inne med fylleangst i flere helger om du har dreti på draget. Den er upersonlig nok til at det er fullstendig akseptert å bare dra hetta over hodet og ikke gidde prate med en sjel, samtidig som at folk er høflig-hyggelige når du spør dem om noe. Upersonlige, ja, men ingen er uhøflige. Servitørene er sørvis ganger hundre, fordi de får faktisk såpass med tips at det er mulig å leve godt av å være servitør. Maten er bedre. Det finnes både trikk og t-bane. Det finnes gater på gater med kjekkaser, og ingen av dem jeg så hadde en teit, blond bærte i hælene. (Nå skal det nevnes at jeg var der fem dager midt på sommeren. Kan være det er totalt annerledes på vinteren, det har jeg mindre formening om.)

Det eneste jeg savner med Oslo er litt mer trær og fugler. Men det er jo bare noen holdeplasser med kollektivtrafikk. Dessuten finnes det små parkflekker titt og ofte, det er jo ingen dårlig sak. En annen ting som er bra er at man slipper å kjøre motorisert drittkjøretøy for å komme seg ut av sentrum. Og bilene kjører i hundre og ti på motorveien. Herlig!

Sist jeg var i Roma tenkte jeg "her vil jeg bo!" Det samme tenkte jeg om Paris. Og don't get me started on Stckholm. (Jeg leste allerede boligannonser inne på butikkene da jeg var der. Sånn, bare for å se hva det kostet.) Oslo er laaangt fra noe Roma eller Paris, eller STHLM for den saks skyld, men det er det eneste man i Norge kan kalle en by. Jeg hadde knapt vært innom Oslo for et år siden, nå er jeg litt bedre kjent. Det dras fram mye dårlig om Oslo i media, det er kanskje derfor jeg måtte skrive en post om hvor feil jeg synes det der er. Jeg er faktisk en utenombyer som liker Oslo, og det er vel kanskje sjelden vare?

For det slår meg at alle jeg har pratet med som ikke er så fornøyd med byen, kommer fra mindre steder. Type Hamar eller noe sånt. Jeg tør ikke påstå at jeg er fra noe storby jeg heller, men Trondheim er så middelvei at det gjør meg sjuk noen ganger. Ikke stort nok, ikke lite nok. Bare en merkelig hybrid. Oslo prøver hvertfall å leke storby, det skal den ha.

Dog, hadde jeg bodd der i et år hadde jeg vel hatet den. Hvem vet.

Men, det var satans til rant om Oslo. Jeg gjorde jo annet morsomt på turen! Roadtripen var fan-tastisk. Helt utrolig kul. Jeg har ikke ledd så mye sammenhengende på en evighet! Konserten vi var på, Muse, var helt fantastisk, jeg skrek meg hes og hadde tidenes mentale utblåsning, jeg møtte mye kjentfolk, og to mil trafikkort på E18 klarte ikke ødelegge humøret vårt. Turen var rett og slett DRITBRA. Har du tilgang på bil, ta den NÅ og legg ut på tur!

Nå gjenstår bare én ting for å gjøre sommeren komplett: Jeg må over grensa. Hvor går turen? Sverige? Finland? Stay tuned...

Chicks'n på Oppdal. Råååååne. (Nei, min bil er ikke med på bildet :P)

Black Holes and not so many Revelations

2006-07-05T00:01:00.000+02:00

Kiri sponsa den nye Muse-cden til meg... her er min da subjektive mening om saken:

Take a bow
Umiddelbar reaksjon: Modulering verdig Grand Prix her! Her starter man pompøst og mælende og plata hyper seg selv rimelig bra her.
Etterpå: Fin innledning på plata. Legger lista høyt, men er likevel en fiffig låt i seg selv. Tar av på sin egen lille underfundige måte. Me like.

Starlight
Umiddelbar reaksjon: Dette er nr. 2 på skiva, men skulle heller vært nr. 6. Likte åpningen med en gang, men etter det ble den litt døll.
Etterpå: Den vokser på deg. Liker den bare mer og mer, er en sånn låt man trykker lett til brystet. En slik låt man lett knytter minner til. (Men den skulle fremdeles vært nr. 6. Er litt for lett og ledig, egentlig, til å være nr. 2. Men kan være nettopp derfor de har plassert den der.)

Supermassive black hole
Umiddelbar reaksjon: Første gang jeg hørte den høye vokalen komme inn tenkte jeg "hvah?!" men jeg ble raskt vant. Sangen er litt sånn sexy, dansbar retro-track som setter seg på hjernen med en gang.
Etter å ha hørt den noen (faktisk nå ganske mange) ganger: En klar radiolåt. Ikke noen supertung elskbar Muse-låt, men lett og leken og kan spilles halvt ihjæl før det går dårlig. Herlig rytme, velprodusert, veldig søt. Representativ for albumet.

Map of the problematique
Umiddelbar reaksjon: Jaha ja. Tror jeg begynte å tenke på noe helt annet, egentlig.
Etterpå: Fin stoppepause dette, men den kommer nok litt for tidlig. Begynner pent og pyntelig. Fiffig vokal og koring. Drar avgårde i fint tempo, pent oppbygd. Hva kan jeg si. Får ikke hårene til å reise seg, men en viktig (sikkert?) låt for å knytte sammen skiten.

A soldier's poem
Umiddelbar reaksjon: Bakgrunnsvokalen fikk meg til å tenke på juleDisney, av en eller annen grunn. Interessant. Festlig. Søtt. Hyggelig. Likte den umiddelbart.
Etterpå: Fortsatt søt og fin. En ganske vågal sak å putte inn i et rockealbum, og måten det er gjort på er veldig Muse. Derfor, pluss for den.

Invincible
Umiddelbar reaksjon: Nei nei nei... kjedeliiig!! Pluss en dårlig attempt på å å lage en ny Sing for absolution. Tittelen på låta gir meg umiddelbare Caråla-assosiasjoner, noe som er alt annet en noe man kan kalle bra.
Etterpå: Klarer ikke helt fusjonere meg med denne... den er pen og alt sånt, men trommene i bakgrunnen gjør det ikke for meg, selv om det er sjarmig. Og selv om den gæsser seg til etter hvert, så... nei. Vi har Sing for absolution. Vi har Hate this & I'll love you. Denne var faktisk unødvendig. Dessuten er ikke elgitaren på slutten særlig moro heller. Har hørt det hundre ganger før i Muse-sammenheng, bare hundre ganger bedre. Men! Om man drar ut den elgitaren live kan det faktisk vrenge hele huset inn og ut, låta kan faktisk sparke ekornrompe i live-format. Så. (Hører også rykter om at dette er sangen gamle Muse-fans liker minst på denne plata. Jeg samstemmer.)

Assassin
Umiddelbar reaksjon: Zelda: A link to the past? Starten gir jo voldsomt til Nintendovibber...! Og så: Nei nei nei dette er jo bare Stockholm Syndrome v 2.0!
Etterpå: Jaaaaa endelig litt skikkelig hard Muse-gitar og fett, fett, fett trommespill fra Dom!! Kul låt, drar garantert nye fans, sikkert heftig live, nicely produced, men den er nok bare en blassere, smoothere versjon av Stockholm Syndrome. Dog, score for å være sann til Muse-formatet. Men... de nevner til og med ordet "Overdue". Overdue er nok en gammal Muse-låt. Blir litt mye retro i starten her altså...

Exo-politics
Umiddelbar reaksjon: Kaizers Orchestra jo!!
Etterpå: Et av høydepunktene. Kul låt, rett og slett. Har alle ingrediensene en real Muse-låt skal ha: Masse gitar, fin melodilinje, kul koring, drivende trommer, spøkelseshus-lyder i bakgrunnen. Faktisk en god oppsummering av hva Muse er god for. (Men altså fortsatt ikke det BESTE jeg har hørt. Men bra saker detta!)

City of delusion
Umiddelbar reaksjon: Endelig er vi inne på Spaghetti-Western-inspirasjonen Matthew Bellamy har pratet om i intervjuer. Kul låt. Likte.
Etterpå: Det er tydelig at det er de tre siste låtene på albumet som er til "gammelfansen". Det er her de eksperimenterer med nye ting og eksperimenterer med spilleglede. For det er her Muse er best, mener nå jeg, når de faktisk prøver ut nye ting og bare kjører på uten redsel for å bli slaktet.

Hoodoo
Umiddelbar reaksjon: Hehe, nå begynner det ligne noe!
Etterpå: Lek dere videre, gutter. Detta falt i smak! Og: ENDELIG, der er pianoet!! Hvorfor søttan vente til sang ni før man drar det fram??

Knights of cydonia
Umiddelbar reaksjon: Hahaha, ridderrock?? Feteste låta på hele plata.
Etterpå: Her er vi absolutt inne på noe! Høres ut som god, gammal Muse-galskap! Er nok fortsatt favorittlåta mi, fordi den bare er så utrolig crazy. Som en fan på det offisielle forumet skrev: Jeg får nesten lyst til å kjøpe hest. Noone's gonna take me alive. Phroawr!

Stort sett så må jeg si at denne plata har oppturer og nedturer. Skal ikke klage for mye... for jeg vet ikke hvor mye mer jeg kan forvente meg av bandet. Jeg tror kanskje mitt heftige kjærlighetsforhold til dem er over, og nå erstattes av en mer respekt og glede for musikken deres. De klarer ikke helt lenger gi meg gåsehud. Men, likevel, jeg liker Muse, jeg kommer aldri til å mislike Muse. Men denne plata kryper nok forbi verken Showbiz eller Origin of Symmetry. Den kjemper faktisk med Absolution om tredjeplassen... og tar seieren til slutt, hovedsakelig på grunn av den lovende eksperimenteringen med moro på de tre siste sangene.

Greia er at jeg savner mer råvarer. Det blir litt for slick for meg. Det er ikke dårlig, men det mangler litt mer bånn gass, litt mer galskap, litt mer sånn man bare må le av selv om man sitter der klin edru på bussen. Albumet vekker for få følelser hos meg.

Men det er likandes som få! Og er de fortsatt favorittbandet mitt? Glatt. Når jeg hører Matthew Bellamys stemme hviske meg i øret så er det lite som kan sammenlignes. Den stemmen høres fortsatt ut som "hjem" for meg.

Og en annenting... dette er materiale som duger live. Det mer enn bare duger. Jeg vet hva dette bandet kan gjøre ut av låtmateriale sitt, og hva de kan gjøre med dette albumet... er rått. Jeg tror de kommer til å slite tarmene utav sangene og mate det til publikum, og vi kommer til å sluke det rått...

Gleder meg fremdeles til lørdag!

Random

2006-06-30T00:53:00.000+02:00

Bursdag vel overstått. Fikk en god slump spenn og masse annet kult. Men mest av alt var det en utrolig hyggelig dag med mye god mat og trivelige folk. Da er det ikke så farlig at kvelden endte med en liten vomvrenging på do... (blei kanskje litt mye øl?)

Såh, da var det tilbake til jobbinga... urk. Kunne slengt inn noen festlige pizzabudhistorier her, men det er egentlig ikke så mye fortelle. Folk er stort sett folk, og noen er festligere enn andre. Men der jeg før tenkte "sultne folk er grinete" så tenker jeg nå "jeg kommer med mat til sultne, grinete folk! da blir de vel glade?" og da blir de glade! Wow. Herregud. Folk blir glad når du er glad. Det er jo logisk ganger en milliard, men det registrerte liksom ikke helt før jeg fikk la være å jobbe i mange måneden. Da kom lissom Mennesket Anne fram... tror jeg hadde godt av den pausen. Var en smule hjernevaska (og møkklei) får man si...

Folk er jo bare deilige, selv om de kan være skikkelig slitsomme og teite også. Det finnes så mange morsomme skruer i denne byen, og må jo si at selv om jeg har jobbet som bud i over 1,5 år nå så har jeg enda verken kræsja eller hatt noen ekle opplevelser. (Bank i bordet.) Jo, jeg kjørte litt smålig inn i et skilt en gang, og rygget på et tre en annen gang... og en gang var det en skikkelig freaky fyr med en enda freakyere leilighet som skulle ha meg til å sette fra seg pizzaen INNE til han. Da blei jeg litt redd... men jeg gjorde som han sa (med bilnøkkelen klemt mellom to fingre nede i lomma) og fyren var jo bare from som et lam. Da er det heller ekstra festlige ting man kan trekke fram... bransjefolk på en snurr som blir så glad for at du kommer at de gir deg nesten en hundrings i tips, nittenåringer som åpner i bokseren, bartetrønderkommentarer som man ikke klarer la være å le av... det er mange historier, og andre på jobben har enda flere. (Jeg har aldri fått slibrige tilbud, men DET skal jeg si deg noen av gutta har fått...!! Noen ganger tror jeg gutter er MER utsatt for sextrakassering, og tror ikke de synes det er så veldig festlig de heller...)

Noen fortalte meg forresten nettopp på msn at det faktisk GÅR AN å godsnakke med lånekassa selv om man ligger ett år og noen småfag på etterskudd...? Wass?? Går det an? Er det flere som har opplevd dette? Slipper jeg å se fram til en pinnblakk høst likevel??

Bursdagsbarnet

2006-06-27T18:15:00.000+02:00

Muttern ass.

Men det er jo sef ganske morsomt også!

Bare må

2006-06-26T23:29:00.000+02:00

Siste halvtimen som under et kvart hundre. Ojojoj!

Heltinner

2006-06-25T02:19:00.000+02:00

Man har hatt mange oppgjennom tidene, og det bør finnes sånne for alle små jenter som løper rundt med rosa tyllskjørt og vil bli som Paris Hilton. Jeg snakker om heltinner. Modige, bestemte jenter med bein i nesa som utfordrer seg selv og sitt eget mot for å bane seg fram i livet (og ikke nødvendigvis på mannsdominerte områder, før dere bloggemenn hiver dere over meg).

Jeg gidder ikke ramse opp så mange, mest fordi jeg sikkert ikke husker alt, men noen av dem jeg har digga er Scully, Kahvi, Ember, Afurido, Pharanghese, Shira, Buffy, Taranga Leela, Prinsesse Leia, Tania Chernova, Diana, Amber, Cat, Månestråle, Eowyn... ikke alle er kjente kanskje, prøv å gugle eller wikipedie dem om du er videre interessert.

Det jeg bare tenkte å si var at jeg har funnet ei ny heltinne, som glatt glir inn på topp 3- lista mi (lett!) og det er Captain Kara "Starbuck" Thrace (spilt av Katee Sackhoff) fra Battlestar Galactica 2003. Denne dama sitter ikke akkurat og tvinner tomler og venter på å bli reddet. Åhnei. Hun er kvinne, men først og fremst en personlighet i serien. Man burde kanskje si at da burde man drite i at hun er kvinne og heller digge henne for personligheten, ja, joda, er med på den, men det er noe med å ville assosiere seg med sitt eget kjønn. Vi er tross alt to av dem (kjønnene, altså) og når man først finner ei dame som er så tøff i trynet (og likevel soft!) som henne så kan man ikke gjøre annet enn å bare falle pladask.

Ved første møte kan man synes at hun er butch som bare få og lesbeassosiasjonene er ikke langt unna (om ikke der med en gang) men man lærer at dette er en dame med en fortid som har formet henne. (Og nei, hun har ikke blitt seksuelt misbrukt eller kastet ut da hun var åtte eller noe annet klisjéfylt offerrolleaktig noe.) Hun gir alt for å være en dyktig pilot, og lar ikke sine personlige problemer komme i veien. Hun er en troverdig heltinne, og selv om man begynne å tenke litt i de baner av GI-Jane så blir disse tankene raskt avblåst når man får se mer til henne. Hun er rett og slett kvinne OG beintøff, med fortid, sårbarhet, pågangsmot og hele pækkitsjen. Hun har gjort sine feil og lært av dem, og forholder seg til det hun har i nuet, og stoler på sine egne evner og kløkt til å få seg ut av flokene.

Slike jenter vil jeg se mer av!

(Dette bør bli en føljetong. Se opp for Heltinner - del 2.)

Rååskild'

2006-06-24T00:46:00.000+02:00

I disse dager gjør mennesker seg klar til å reise nedover til Roskilde. Jeg har tidligere sytt (fortid for "sytete"?) over at jeg ikke har kunnet dratt ned til Roskilde, og i år er saken den samme (bortsett fra at jeg syter ikke i år. Føler jeg har gjort mitt der nede.) Jeg var der nemlig i 2000, 2001, 2002 og 2003. Jeg tenkte, siden jeg ikke kommer til å dra ned i år eller, lage en post der jeg oppsummerer mine Rosildeopplevelser. Noe av det jeg opplevde står ikke her. Jeg har gjort mye rart på Roskilde...

2000

Første året etter videregående. Var der nede med type og et annet vennepar. Turen var en smule dårlig planlagt, været var elendig og folk døde under Pearl Jam-konserten. Men jeg fikk oppleve atmosfæren såpass at jeg tok turen tilbake året etter. Kvelden jeg var fullest: Pearl Jam-konserten. Festivalens høydepunkt: Kan ikke huske noe som satt så veldig bra.

2001

Året etter dro man ned med en gjeng venninner, og jeg var for første gang med på en skikkelig camp. Ble introdusert for rom og cola til frokost, klina med en australier med blått hår (slem Anne, slem, hadde ikke dumpa typen ennå) og jeg og Kiri rama stort sett rundt med rosa solbriller og hadde det fett. Kvelden jeg var fullest: Med nevnte australier. Festivalens høydepunkt: Basement Jaxx.

2002

Dette var året jeg lærte at å drikke rundt er gøy. I seks dager drakk jeg til frokost og lot være å dusje. (Var dog smart nok til å skifte klær.) Camp var med samboere og deres venner og mine venner og folk jeg visste om men ikke hadde prata så mye med... og campen het "Camp Discount" (nei, så ille er det ikke. Det var en intern greie mellom Marita og Camilla som begge hadde jobbet i turisttunge Geiranger og likte å etterlikne japanere som snakker dårlig engelsk.) Jonas og Ove var ukas stjerner og laget mye liv med sine uttrykk som "norsk tipping", "svensk tipping", "skål" (skåling med alkohol i, nettopp, skåler) og sine toogfemti brent-cd'er med ufattelig mye rar musikk på (blant annet Super Mario-sangen. Jeg tror min gjenoppdaging for Super Mario skjedde på grunn av dette. Samt en sang de kunne utenatt, Simply Folks tror jeg de hette, med "Hold kjæft (det e vi som e Trondhjæm)".) Ellers hadde vi både svensker og dansker på besøk, jeg klarte å falle for en smålubben, bleikhåra trønder ved navn Mathias, som jeg plaga resten av sommeren, samt at Marita fikk minst fem ukjente mennesker til å synge bursdagssangen for meg på bursdagen min (til slutt ble jeg sur fordi hun ikke kunne få nok folk til å synge bursdagssangen til meg, sikkert fordi jeg ikke huska at ganske mange allerede hadde gjort det, så hun og Camilla dumpa meg, slik at jeg endte opp i en eller annen ukjent camp og husker ikke noe av hvordan jeg tilbringte bursdagen...) Kvelden jeg var fullest: Kan ikke skille dem alle. Kanskje bursdagen min. Første dagen var også stiv, da jeg klarte rote rundt med en danske på seksten år og røyke meg stein. For første og siste gang. Festivalens høydepunkt: Manu Chao, Rammstein, White Stripes.

2003

Fjerde året var året man var i en ENORM camp. Vi hadde to paviljonger og sikkert elleve telt rundt. Jeg kjente ikke halvparten av folkene, men ble da kjent med en del av dem. Det ble mye drikking dette året også, men nå klarte jeg å posjonere det bedre, slik at jeg var bare snørrfull to kvelder eller noe. Men, jeg klarte nesten å ta fra SjekkeBjørn den gule ledertrøya på fulleste mann i campen (men selvfølgelig måtte han ramle på to stoler og knuse dem på slutten av kvelden, og da var seieren tapt.) Ellers, godkveld var da jeg og Kjersti tok med oss ferdigblanda rom og cola og dro til andre siden av campen, langt pokkerivold, med tepper om skuldrene, og sang på "Drinking Rum and Coca Cola" og ble med ukjente mennesker inn. På bursdagen min hadde jentene kjøpt en mann til meg. Faktisk. Noen nordleninger solgte kompisen sin for tjue kroner timen, og de kjøpte han for en kveld. Sadly var jeg allerede lost in da crowd med Kjersti og Anita på Coldplay-konsert, der jeg fant en dritsexy svenske som jeg klina med hele Coldplaykonserten og etterpå overtalte til å bli med på Kaizers Orchestra. Tror ikke han var så veldig imponert, og rusen hans avtok visst, min også, så vi syntes plutselig hverandre var veldig teite, og skilte lag. Men jeg møtte en annen søt svenske, Tore (faktisk), som besøkte campen i løpet av de første to dagene. Det ble nok någet klinings og deling av ølkasse, helt til sola gikk opp. Han var ganske morsom og veldig interessert i utdanningssystem av en eller annen grunn. Ellers hadde jeg og Kjersti konkurranse: førstemann "Norden Rundt". Nei, ikke SÅ morbid. Vi skulle bare kysse dem. Jeg vant 4-3, jeg mangla bare Finland (alle finnene der var buruglye hele gjengen...) Synes å huske at islendingen satte varig inntrykk. Kvelden jeg var fullest: Kvelden jeg nesten gjorde skam på SjekkeBjørn. Festivalens høydepunkt: Björk. Jeg grein som en liten unge.

Detta er det jeg kan komme på i farta, om jeg tenker bedre har jeg nok hundre flere minner jeg gjerne skulle delt, men 1) er ikke plass og 2) tror jeg skal sove litt nå, jobbing tar på.

Marita og Thomas Aron, ha en fortreffende festival. Jeg er med dere i sjela!

Ah, the memories. Roskilde 2003. Fra venstre: Jane, meg, Kjersti og Anita (og kneet til SjekkeBjørn.)

10 måter å gjøre kvinner gale på?

2006-06-20T00:14:00.000+02:00

Jeg har dumpet borti en blog jeg i utgangspunktet ikke liker, men som jeg likevel ikke klarer å la være å lese, bare fordi meningene til denne personen er så godt forklart at det blir et lite innsyn i et sinn, selv om sinnet kanskje ikke nødvendigvis representerer de samme verdiene og meningene som meg.

Uansett, denne personen har ramset opp 10 sikre måter å gjøre kvinner gale på, og jeg tenkte bare gå gjennom punktene, fordi jeg kunne glatt ramset opp 10 andre som vil gjøre kvinner langt mer galere enn det der...

1. Se ut som Brad Pitt.

Dette driver kvinner til vanvidd? Hmm javel? Fordi Brad Pitt er kjekk? Jeg hadde sikkert lett feid over Brad Pitt, men han er langt ifra mannen med stor M for meg. Han er alt for glatt og uttrykksløs, rett og slett.

2. Ha navnet Robbie Williams.

Robbie Williams er kynisk, alt for rik og har gått på alt for mye dop. Dessuten er Frank Sinatra alltid best som Frank Sinatra.

3. Kast de skitne trusene dine på soveromsgulvet.

Han som har laget lista avslørte nettopp at han bruker truser... og jeg liker ikke menn som bruker truser.

Men om man bytter ut dette med "boxershorts" så utfordrer jeg alle til å finne gulvet på soverommet mitt. Jeg rydder innimellom, ja, men som oftest ser det ganske jævli ut. Så man skal ikke se bort ifra at jeg kan være like syndig jeg hva angår slenging av klær på gulvet. Bytting av undertøy hver dag, derimot... der har vi noe vi kan snakke om :P

4. Spør om hun har lagt på seg.

Dette er jo den o store "svar aldri ja på dette spørsmålet". Jeg har en enkel taktikk: Jeg spør aldri om noe jeg ikke tør å høre svaret på. Som oftest veit jeg selv om magen buler litt ekstra på grunn av ekstra fett istedenfor ekstra vannansamling, og da er det bare én ting å gjøre om man vil få det bort: trene. Om man trenger en kompliment kan man spørre om andre ting, som f.eks. "er håret mitt fint i dag?" eller du kan gjøre andre ting for å booste selvtilliten. Men ikke spør om du er blitt feit når du veit du er blitt det. Det er bare selvtortur.

5. Antyd at eksen din er penere enn henne.

Dette er jo ikke særlig pent gjort, og heller ikke særlig smart. Tror man ødelegger mer for seg selv enn for partneren om man antyder noe sånt. Folk som sier slike ting må vel enten være ganske kjipe eller ha ekstremt dårlig selvtillit, som må rakke ned på andre for å føle seg bedre.

Jeg vet at jeg ikke bruker være av de peneste damene typene jeg driver med har hatt, så jeg prøver heller satse på andre ting... og som oftest er det mer populært enn om du ser ut som Claudia Schiffer eller ikke.

6. Si følgende: “Har du ikke nok sko nå?”

Jo, selvfølgelig har jeg det, men alle har vi våre laster! Åssen er det med DVD-samlinga di da, har den nådd 400 ennå?

7. Se på porno.

Har ikke problem med sånt jeg. Tror de som ikke liker at gutta sine ser på porno er de som ikke har hatt noe særlig glede av det selv. Kanskje ikke så mye å gjøre med det, men man må for all del ikke begynne å sammenligne seg med disse spinkle, silikonoppblåste kvinnene. Da driver man seg selv til vanvidd. Det er bare fantasier som noen har tatt seg tid til å leve ut i praksis og spille inn på film og tar masse penger for.

8. Legg deg på sofaen med en pils i hånda og fotball-VM på tven.

Bare gi meg også en pils og lov meg at du svarer meg om jeg spør deg om noe. Men mest sannsynlig så har jeg funnet på noe annet den kvelden.

9. Skriv noen generelle innlegg om kvinner.

Men det er jo så gøy å lese hva slags (mis!)oppfatinger menn har om kvinner!

10. Post noen bilder av pene kvinner på nett. Påpek at de er pene.

Jeg bruker kline opp bilder av hunker selv jeg, så for all del. Synes bare det er synd at enkelte menn pålegger seg selv et ensomt liv og en mangel på damekontakter som kan bli noe mer bare fordi de leter etter kvinner som ligner på kvinnene på bildene (som er sminket i tre timer og retusjert etterpå.) Livet ER ikke sånn. Pene jenter har dårlig selvtillit de også. Faktisk har de mest sannsynlig MER dårlig selvtillit, siden de hele livet har hørt at de er søte, og lagt mye av sin makt og selvtillit i nettopp det. Når dette er alt de har og alt de stoler på (i motsetning til mindre pene jenter som kanskje henter selvtillit fra ferdigheter, jobb, skole, humor osv.) så må det være ganske slitsomt å leve med dem når de merker at utseendet hagner eller de oppdager at du jobber med ei dritpen dame og de føler seg sjalu osv. Skal mye mindre til for å true og stresse ei modelldame enn ei helt vanlig, sunn ei.

My 2 cents, anyway.

D blir! (Mangle bare sola no)

2006-06-19T01:28:00.000+02:00

Anne jobber. Tjener månni. Det gjør litt vondt i beina for det er en stund siden sist, men det fønker. (For den som ikke veit: Anne jobba leeeenge i en pizzasjappe, og får fremdeles noen vakter her og der om hun spør.)

Såh, livet har attern en gang nådd en tilstand av "jobb og alkohol". Det er egentlig litt festlig, for alkoholen har blitt nytt med gode venner og ikke vært i alt for store mengder, og jobbinga har vært beskjeden, men ser ut til å ta seg opp litt nå. Jeg vil jobbe MASSE. Litt vanskelig når de aller fleste andre på jobben også vil jobbe, men det er alltid noen som er fyllesjuk eller lovlig sjuk, og det er jo ganske greit.

Så shit is good. Dog, hadde vært litt kjekt om sola hadde kommet nå... føler virkelig at denne kroppen trenger litt solenergi. Dejlige UV-stråler. Koooom da! Kommedakommedakommeda! Du veit du vil!

Det blir. Det blir sjø! Roadtrip og konsert og slepp av favorittbandplate. Hadde egentlig ikke kjeeempetro på sommeren 2006. Så for meg enda en sommer tilbringt kun innenfor Norges grenser, med mengder alkohol, klær som stinker pizza og dårlig vær. Men nå tror jeg detta kan bli rett snyggt! Bare jeg kommer meg over grensa. Det er sommerens mål. Over grensa. Om det så bare er til Storlien. Skal nok la seg ordne.

Dagens Kiri: "Ha sæ vækk, di jævla gaffelape!"
Gaffelape? No clue to hva en gaffelape er? Det er en ape med en gaffel. Som flyr. Fra Super Mario 2. Kiri ass.

Ein ska itsje såva bort sumarrrnatta

2006-06-15T01:53:00.000+02:00

Men hallå da, her prøver jeg gugle opp masse drit på folk, og så finner jeg ingen ting av interesse og underholdende kvalitet? Kvalitetelig underholdning... eh? (Skylder på rødvin jeg.)

Jeg tror faktisk det er lettere å grave opp drit på meg... om man trikser og mekser litt med emailadressene mine og om man veit om et par brukernavn jeg bruker slenge rundt meg så kan man få gravd opp ganske mye rart på meg...

*Rask sjekk*

Nej, sålangt tror jeg at jeg er rimelig seif. Har jo allerede proklamert for halve Norge at sjokolade er bedre enn sex uansett, så. (NEI DET ER DET IKKE!)

Båttåm lain: Har begynt å spille online Settlers of Catan igjen. Trenger seriøst en nattehobby. Eller World of Warcraft. (Nei nei nei nei neeeeeei!!) Eller kanskje bare en god bok? Stemmer for det siste... forslag? Har så smått begynt å lese High Fidelity, men det blir veldig... guttete. Alt for mange mannfolk. Vil lese bok med jenter i hovedrollene uten at det det blir om jenteting. Skjønnær? (Kravstor!) Nåh, tips?

Til C

2006-06-13T21:10:00.000+02:00

Jeg vet hvordan du har det akkurat nå. Du klarer ikke ta kontrollen over ditt eget sinn. Tankene føles halvtenkte, meninger delvis tomme, usikkerheten har gnagd seg ned i underbevisstheten din. Hva er riktig? Hva er galt? Hvem har rett? Er du virkelig egoistisk og selvopptatt? Er det du som tenker og gjør feil? For alt du vil gjøre er jo å blidgjøre, men du har klart å rote det til likevel. Igjen. Du får høre at du stadig roter det til. At du har mange feil du må rette på for å kunne leve med andre mennesker. Du har kanskje gode argumenter og er smart, for, herregud, han ville jo ikke drasset på en dum dame. Men du har aldri rett i noe. Han har alltid rett. Du tar alltid feil. Du roter. Hvorfor gjør du det? Jeg skal fortelle deg hvorfor.

For du gjør ikke det.
Du roter ikke til noen ting.
Det er noen andre som roter til deg. Som penetrerer hjernen din og meningene dine, vrir om på hensikter som egentlig er gode, får deg til å føle deg ubrukelig og hjelpesløs, uverdig. Samtidig som følelsene er så små. De er så små, så ørsmå, som bittesmå partikler, så ubetydelige at det ikke er noe å rope ulv for. Du er jo et fornuftig menneske, du hører på fornuft. Du vet jo at disse urolige følelsene strider imot all fornuft. Alle argumenter taler for at du har det helt fint. Du har det jo bra, ikke sant? Men likevel er du bekymret, og deretter sint på deg selv fordi du er bekymret. Men dette sinne er så berettiget. DET ER SÅ BERETTIGET. Noen misbruker deg, river deg ned, tærer på kreftene dine, vrenger deg. Det er et overgrep. Kanskje et lite overgrep i sammenheng med hva man forbinder med et overgrep til vanlig, men det er et overgrep.

Et overgrep.
Og du skal ikke finne deg i det.
Og forhåpentligvis har du kommet deg ut av det nå. Men det er en sak i seg selv, for nå sitter du igjen med følelsen av at du ikke har noen evne til å lese mennesker lenger. Det mennesket du stolte på, som du henga deg til med kropp og sjel, som du la så mye av din sårbarhet rett i hendene på, viser seg plutselig å ha brutt deg ned. Ødelagt deg. Blottlagt deg. Hvordan skal du noensinne klare å stole på et menneske på den måten igjen? Hvordan skal du kunne tro at noen faktisk kan styrke deg i steden for å svekke deg? Gi i steden for å ta? At du ikke bare har vært fryktelig naiv, og nå er berettig straffet for det? At du trodde man bare kunne gå rundt og være naiv og godtroende, og ikke måtte beskytte seg selv til en viss grad?

Du ser alle menneskene som er tilsynelatende lykkelige rundt deg, de går hånd i hånd og ser på hverandre med ømme blikk, blikk du selv sendte den personen som du nå bare føler en kald likegyldighet, og en anelse hat, for. Hva har du gjort feil som gjør at du ikke har det samme som dem? Var du så svak at du ikke klarte å holde han i bånd, så puslete at du ikke klarte å stå imot argumentene hans? Eller er det virkelig slik at alle disse menneskene har den samme kampen i sine hjem? At man virkelig må ofre hele sin personlighet for å ha et velfungerende forhold til en annen person?

Akkurat nå sitter du nok og tror at det faktisk er sånn. Alle mennesker er innerst inne drevet av egoistiske hensikter, og man går inn i allianser først og fremst for å få det man vil ha. Regelmessig sex, noen å vise fram. Og, fordi alle andre gjør det. Reproduksjon. Det finnes ingen flere hensikter. Kanskje det man går rundt og tror er forelskelse, men som bare er en narresmokk for å få deg inn i reproduksjonen. Hjernen din lyger til deg. Hormonene dine lurer deg. Verden vil bedras, og du har ikke tenkt å bli en av disse idiotene. Du skal aldri la noen få bestemme over deg lenger, få vri om tankene dine, vri opp meningene dine som en svamp. Du skal nå være den som tar det du vil ha. Du oppsøker andre for å tilfredsstille dine kroppslige behov, som du faktisk har. Verden består stort sett av dette: sex og moro. Disse to tingene er begripelig. Kan forstås. Alt annet er bare begreper du ikke engang vet eksisterer for sikkert. Så du holder deg til dette.

Men jeg sier deg, du er bare skadeskutt. Du trenger bare tid. Du trenger tid til å sove litt, hvile, tenke for deg selv, helbredes, finne tilbake til den personen du vet du er. Ikke det skitne, redde barnet som hjemmer hendene sine og ser i bakken, men den stolte, sterke personligheten du er. Den som en gang brant med lidenskap og våget å drømme. Du har kanskje fått drømmene dine trampet på, men de er like reelle som alle andres drømmer. Du kan gjøre akkurat det du vil, du trenger ikke høre på fornuft.

En dag vil du våkne opp som av en dyp søvn og innse at solen titter ned på deg, fuglene synger, universet går sin gang, og du er del av det, du er verd noe, du er enestående og sterk. Dine gode hensikter er du ikke alene med. Det finnes flere som vil gi mer enn de vil ta, det finnes ærlige og skikkelige mennesker, som vil få deg til å innse at det finnes kjærlighet i verden, mye og sterk kjærlighet, som selv om bare streifer deg i noen sekunder, er verd mer enn alt gull på jord. Om noen kommer med et skjevt ord igjen, så har de evnen til å unnskylde seg. De vet når en lett krangel er i ferd med å gjøre deg sårbar. De trekker fram dine gode sider før de dårlige. De får deg til å føle deg så mye mer enn du er, og gir deg selvtillit til å være deg selv. Du må huske at du har retten til å gjøre akkurat det du vil. Ikke bare retten til å stikke hodet i sanden eller å forbanne den som såret deg, men:

Du har retten til å elske.
Du har retten til å bli elsket.

Du heles hele tiden, sekund for sekund, time for time, dag for dag, fra innsiden og ut. Én dag vil du bli fri. En dag vil du våkne og reise deg og innse at ingen eier tankene dine, ingen bestemmer hva du kan si og gjøre. Ingen kan bestemme hva du skal føle, hva du skal mene, hva du skal legge til grunnlag for dine avgjørelser. Det kan bare du gjøre. En dag vil du føle noe du med hele kroppen vet er en sannhet, en sannhet som ikke kan benektes, som du kan forsvare med hele deg, fordi det er din sannhet, og den er reell for deg, og ingen andre enn deg selv kan dra den i tvil, og da på grunnlag av dine egne argumenter og følelser.

Ingen skal få ødelegge et menneske som er så fint som deg, som har så ærlige hensikter, som egentlig bare vil være rolig og lykkelig og fri. En dag vil du innse det, at han tok så feil, og at du hadde så rett.

Din rett.

Bare vent.

Et skoleår (vel nesten) er overstått!

2006-06-12T01:00:00.000+02:00

Ai didd itt. Ai rilly didd itt!!

Anne har kommet seg gjennom første året på IngeniørHøgSkolen!! Dog med to hengefag, men det spiller ingen rolle. Fikk nemlig nettopp vite karakter i Økonomisk Styring. Jeg har nå én B, tre C'er, to D'er og en E. Ikke verdens beste karakterer akkurat, men jeg er fornøyd med bare å ha stått jeg!

Da var skoleåret ferdig _på ordentlig_. Herregud. Så rart... jeg begynner i andreklassen til høsten!! Piece of cake, sier du, men for meg er det faktisk en bragd. Jeg klarer sjelden å holde på én interesse over lengre tid. For meg var alltid det som fikk meg videre en måned i gangen (til neste lønning kom) nok. Nå har jeg funnet en ting jeg vil holde på, et mål som er verd å jobbe for, og det er en uforutsigbart bra følelse. Ikke mer strøjobbing, tvil, drukkenskap (nuvel) og misfornøydhet over at man aldri klarer å ta seg sammen. Jeg skal få en høyere utdannelse. Bra Lønn og Prestisje er innen rekkevidde. Dejligt!

Ellers, festlige ting som skjer når man har datanerder på besøk: 1) CD-spilleren på stereoanlegget mitt, som ikke har virka siden 1999, harker seg plutselig mirakuløst i gang igjen. Jeg er fremdeles dypt sjokkert. 2) Zoomen på kameraet mitt har vært støck siden en hard hybelfyll for noen måneder siden. Nå har den på mirakuløst vis løsnet og funker igjen. 3) Det ligger igjen DVD-er med sci-fi (til dere nerder som reagerte på Firefly lenger nede her: Jeg har nå sett deler av Battlestar Galactica anno 2003, og den er fet!) på salongbordet. Konklusjon: Jeg tør påstå at dette er noe man absolutt kan anbefale. Nerdevibber er bra.

Hvordan vet man at det er sommer i Casa Hytte? Det står kartongvin og brun rom i hylla. Nam! Da er det bare å dra fram Nintendoen og slenge beina på bordet!

*fornøyd-lyd*

Your Sweet 666

2006-06-06T14:34:00.000+02:00

Bare liker datoen. 06-06-2006. Fortjente en post :-P

NRK tar av nå ass. Ut i naturen- jukeboks er tilbake! Fantastisk!!

Jenter vil også skyte dyr

2006-06-05T12:23:00.000+02:00

NRK har i disse streiketider begynt å sende en skikkelig favoritt av meg og Kiri. Vi har savnet Norge Rundt Jukeboks helt siden den forsvant i fjor, men nå er den altså tilbake, denne gangen dog med nyheter rullende på høyre side. Til vår store glede er det akkurat de samme innslagene som blir stemt fram igjen og igjen (bortsett fra "Jakthunden Ruffe" og "Love is in the air" (om en vær og en fjording som har funnet kjærligheten) som glimrer med sitt fravær) og våre favoritter er alle her: "Rosenborgdame", "Pigghåflåing" og "Kabeltrekkersanger". Og, ikke minst, "Små hjortejegere". Og denne fikk oss til å snakke om typiske gutteaktiviteter og jenteaktiviteter.

"Små hjortejegere" handler nemlig om tre gutter i 8-årsalderen som liker å stikke opp i skauen med lekegeværene sine og små termoser med kakao og leke at de er ekte jegere. Så tenkte vi bare: er det typisk at det bare er gutter? Hva om jenta i gata kom og ville være med? Ville hun gladelig fått lov, siden hun var en i gjengen, eller ville de sagt på sin Myklebustdialekt "detta er en guttelek"?

Vi prøvde å tenke tilbake til da vi var små. Kiri var alltid Shira, you know, He-mans bedre halvdel (eller var hun det), og derfor var hun kriger på lik linje med han som lekte He-man. Jeg hadde selv fordypet meg i tegneserien "Alvefolket" og ville absolutt ikke ta til takke med å være "kone som lager mat når mannen kommer hjem fra krig". Jeg hadde sett fighterbabes med sverd og skjold og nektet å høre om at menn sikkert nok var fysisk sterkere og kom til å banke livskiten ut av meg. Dette var en lek for pokker, akkurat som Alvefolket, og der kunne også jentene slåss. Men ikke nok med at jeg fikk argumentert meg fram til å være kriger: Jeg ville være høvding. Hos noen falt det relativt dårlig i smak, noe som en gang endte med at leiren ble splittet i to og vi hadde krig mot hverandre (noe som forøvrig var fryktelig morsomt, noe alla snike seg runt hushjørner og prøve og "drepe" de andre) mens andre ganger var det helt greit, siden jeg (trodde jeg hvertfall) hadde god peiling på krigføring og hva som var viktig å tenke på.

Kiri var Shira, jeg var Kahvi, og det var fordi vi begge hadde forbilder å assosiere oss med. Jeg er glad det blei sånn. Men det som egentlig var utgangspunkt for diskusjonen vår var: er vår generasjon annerledes? Kommer våre barn, eller i det minste våre barnebarn, til å ha et litt mindre kjønnsrollefiksert syn på ting? Selvfølgelig kan jenter gjøre akkurat det de vil i dag, hvertfall i Norge, men greia handler om identifisering og påvirkning. Mange smågutter lærer å jege i dag fordi fedrene tar dem med på jakt. Kanskje er sønnene ikke så interessert i utgangspunktet, og ville vel aldri blitt det om de ikke hadde blitt med på jakta i det hele tatt, men de lærer seg å like det gjennom det sosiale og utfordringene som følger med det. Hadde en fra tatt med en datter ville nok hun like det på den samme måten. Grunnen til at jenter kanskje lettere sier "nei, ikke skyt de stakkars dyrene" er fordi de ikke er vokst opp med den samme jegermentaliteten. Kanskje de rett og slett ikke har fått tatt del i det.

Men det er fremdeles mange menn som mener at "gutter må få være gutter uten at jentene får blande seg oppi". Jeg blir provosert av det. Vi jenter prøver ikke å blande inn jentementalitet oppi "guttesaker". Vi vil nyte det og ta del av det på lik linje som menn, det vil si at vi setter pris på de samme sidene. Kanskje er vi mykere og mindre brautende rent sosialt, men vi liker også en god jakt eller en god boksekamp. Vi liker også tekniske duppedingser og en god utfordring. Vi har kanskje ikke testosteron til å hjelpe oss med å virkelig virkelig ville vinne, men vi liker å utfordre kroppen og hjernen på lik linje med menn. Det må gå an å blande kjønnsrollene og gjøre gode "crossovers" uten at menn skal trenges kalles femi og kvinner butch. Det er ikke "butch" å digge traktorer for en jente. Dette sier man bare fordi det er en slik ting som har vært reservert menn. Man bør heller si at det er en "teknisk sak". (Dette er noe jeg lærte på Dragvoll som kalles "inkluderende talemåte" eller noe sånt, og det er en sånn ting FrP burde lære litt om.)

Så, når disse unge hjortejegerne blir voksne selv og får barn, hva slags tanker og verdier kommer de til å overføre til sine egne barn? Vil det være helt naturlig for den neste genarsjon unge hjortejegere når jenta i gata kommer spaserende å vinke henne inn og si "vil du være med å skyte noen dyr"?

Jeg tror nemlig slike ting tar tid. Og det bør absolutt være en slik utvikling. En positiv utvikling, der gutter kan få danse og jenter kan få gå på jakt. Vi trenger mangfold mer enn vi trenger et gammelt kjønnsrollemønster som for lengst er gått ut på dato.

Hallelujah

2006-06-02T10:33:00.000+02:00

En slagen kvinne vet når hun er det. Wintergames på statistikken.
Men WHATEVER!!

Når kroppen din setter magen ned

2006-05-31T15:03:00.000+02:00

Ok, nå har man lært at det ikke er bra å verken være sint eller å stresse rundt som et annet uvær... i går hadde jeg skikkelig mageknip, og i dag har jeg ingen matlyst... alt jeg er lyst på er et knekkebrød i timen. Mistenker at detta kunna blitt et fint magesår om jeg ikke hadde bestemt meg for å kule'n nå... det er ganske interessant da. At eksamen kan gjøre deg fysisk sjuk...

Så nå sitter jeg ved pulten min og drikker Biola og spiser mariekjeks... festlig.

Men det er sant, som noen iherdig prøvde å fortelle meg i går. Stress er aldri godt for noe. Selv syntes jeg det var hjelpsomt med litt stress for å kunne skjerpe seg bedre til eksamen. Men kroppen nedla veto, igjen... denne gangen med magevondt. Sist registrert med migrene. Kanskje migrena kommer til helga? Spennende med kropp, altså...

Gikk forresten til spontaninnkjøp av en Joss Whedon-serie i går: Firefly. Fant den på Terrorkompaniet, den var kjempebillig. Vi så første dobbeltepisoden i går, og jeg likte den kjempegodt! Det er bare laget 16 episoder, og den er en slags western-sci-fi (!) noe som burde være en bra oppskrift på TV-serie til meg, da jeg liker både western og sci-fi! Spesielt intromusikken er festlig. Tror kanskje det blir en episode i dag også!

Statistikkfrustrasjon.....!!!

2006-05-30T15:40:00.000+02:00

JEG BLIR SÅ FRUSTRERT!!! Jævla møkkastatistikkeksamen, møkkalærere som bare lager møkkaoppgaver med møkkaløsningsforslag, møkkagutter på møkkadatasal som ikke klarer å mate papir i skriveren og trykket "fortsett" engang, slik at når jeg kommer og skal printe ut noe så fungerer ingen ting, og den andre skriveren er tom for blekk, og når jeg endelig får orden på den første skriveren så kommer det selvsagt ET TONN materiale som er trykt ut ørten gang fordi de ikke skjønner hensikten med "KOMMER DET IKKE UT FØRSTE GANGEN SÅ HAR SIKKERT IKKE DOKUMENTENE SATT SEG FAST I LEDNINGEN!" SKJØNNER?! Møkkagutter uten evne til å tenke en eneste tanke i hodet sitt... "øøh? Er det sånn det er?" Så kommer JEG som er JENTE og er omtrent den ENESTE med teknisk innsikt... og her utdanner de liksom insjenjører?! Som fedrene er dritstolte av ennå DE IKKE KLARER PÅ BEHANDLE EN PRINTER ENGANG!

Og det er bare ett jente skråstrek handicapdo i fjerde etasje, men det bruker gutta til å DRITE på slik at det stinker noe så inni gampen når man skal inn der selv, og så bruker de alskens teite unnskyldninger når jeg konfronterer dem med det, jeg får historier om stupere og plasking og for trange avlukk ("får ikke til å bre beina skikkelig til siden") på guttedoen og alt mulig, slik at jeg må ned FIRE trapper for å kunne fylle på vannflaska mi, selv om det er TO avlukk og en hel, lang pisserenne bare to meter lenger nede!! "Jeg må ha plass til beina og dritklattene mine!" Faen heller!! Jævla møkkamenn som tror de eier hele verden!!

Dessuten er lesinga til det nevnte faget et maratonløp uten like der eksamensoppgavene er til å spy av, og oppgavene er fullstendig uten verken logikk eller sammenheng, og formelarket blander sammen latinske bokstaver i hytt og pine og man mener tydeligvis at "det der må dere da skjønne"! Kan ikke prøve å gjøre det litt ENKELT for oss så STÅR vi faktisk så skolen faktisk får mer PENGER? Slik dere tydeligvis gjør i de andre fagene? Sånn, prøve å ha litt sammenheng i oppgavene, for eksempel at a) er lettere enn b)??! Slik at man kanskje får til NOE og ikke mister motet SÅNN ETTER FEM MINUTTER? HVA? ER DET FOR MYE FORLANGT KANSKJE?!??

!!!

Jeg trenger en satans til punchingbag, seriøst, jeg BLIR SÅ SINT!

Så til alle dere 12 stykker jeg satt og skreiv syke, syke møkkameldinger til på på msn på én gang i går (og 10 av dere gjorde det klokt i å ikke svare): Beklager så mye. Jeg leser til eksamen. Jeg hater det. Jeg er dritstressa. Jeg får mark. Bare TANKEN på å måtte ta opp dette faget IGJEN er så lite tiltalende at jeg kunne gladelig betalt noen for å tatt denne eksamenen for meg.

Meldte du deg frivillig, sa du?

Buffyquoter

2006-05-29T00:27:00.000+02:00

Da jeg jobbet heltid for et års tid siden hadde jeg tre hobbyer: Å danse, å feste og å se på Buffy. Jeg begynte opprinnelig å se på Angel først, men siden Angel er en spinoff fra Buffy, så ble det raskt til at jeg begynte å glo på det også. Etter hvert kjøpte jeg hele sulamitten på DVD, og er nå stolt eier av hele serien.

Men uansett, det jeg skulle si er at Buffy er litt som sushi: De som sier de ikke liker det er de som ikke har prøvd det. Hva jeg liker med Buffy er at hun er en av få kvinnelige helter på TV. Og selv om hun er pen og populær, så sliter hun med akkurat de samme superhelttraumene alla Spiderman ("with great powers comes great resonsibility" osv) og en ting hun ofte går gjennom er det faktum at siden hun er sterkere enn andre, står hun alene, og det kan være ensomt på toppen. (Et godt eksempel er kjæresten Riley som rett og slett ikke takler at hun er sterkere enn han.) Vi får altså jente som kicker ass samtidig som man får det vanlige high school-dramaet.

Dessuten er serien packed med gode quotes. Buffy er en kul serie som stort sett er basert på et bra manuskript, og det er ganske mange morsomme øyeblikk i den. (Kan jo nevne at når serieskaper Joss Whedon fikk høre at det var dialogen som drev serien, så laget han likesågodt en episode med bare 20 miutter tale, resten av den var helt stum...)

Det er også givende å være fan, altså å ha sett alle episodene, for det dukker stadig opp referanser til tidligere episoder. Dette viser at de som har skrevet episodene ikke bare har en forkjærlighet for å skrive episoder for tv-serier, men også at de har en forkjærlighet for serien.

Så, i mangel av annet spennende (?) å fortelle, her er noen av mine favorittquotes fra serien... (har sikkert glemt halvparten av de jeg ville ha med, de får komme senere!) Noen av dem er kanskje litt uforståelige om man ikke har sett serien. Men noe av det er sikkert morsomt likevel.

Spike: Help me out here Sparky, I don't speak looser!
(Spike til Warren når han får kalkuleringene på testen Warren har kjørt på om chip'en i hjernen hans fungerer)

Cordelia: Well, does guns make you wanna have sex?
Xander: I'm seventeen. Looking at linoleum makes me wanna have sex.

Spike: Poor watcher, did your life flash before you? Cuppa tea, cuppa tea, almost got shagged, cuppa tea?

Willow: Angel stopped by? Wow. Was there... Well, I mean, was it having to do with kissing?
Buffy: Willow, grow up. Not everything is about kissing.
Xander: Yeah. Some stuff's about groping.

Willow: So he's nice?
Buffy: Very very.
Willow: And there's sparkage?
Buffy: Yeah. He's... have you seen his arms? Those are good arms to have.

Buffy: This is Cordelia's. 'Come to the Bronze before it opens, or we make her a meal.'
Xander: They're gonna cook her dinner? (Pause) I'll pretend I didn't say that."

Principal Snyder: There are things I will not tolerate. Students lurking around campus after school. Horrible murders with hearts being removed. Also, smoking.

Buffy: Tell me why you're here in five words or less.
Spike: (Ticking off with his fingers) Out. For. A. Walk... bitch.

Xander: Hey, look everyone! Giles has a television! He's shallow, like us!

Anya: For a thousand years I wielded the powers of the Wish. I brought ruin to the heads of unfaithful men. I brought forth destruction and chaos for the pleasure of the lower beings. I was feared and worshipped across the mortal globe. And now I'm stuck at Sunnydale High. Mortal. Child. And I'm flunking Math.

Spike: I was actually at Woodstock. That was a weird gig. I fed on a flower person and I spent the next six hours wacthing my hand move.

Spike: We like to talk big, vampires do. 'I'm going to destroy the world.' That's just tough guy talk. Struttin' around with your friends over a pint of blood. The truth is, I like this world. You've got dog racing, Manchester United, and you've got people. Billions of people walking around like Happy Meals on legs.

Xander: Right, you can't just go 'librum incendere' and expect...[the page he is reading from bursts into flame. Xander looks at it in shock, then slams it shut to put out the flames]
Giles: Xander, don't speak Latin in front of the books.

Riley: Got some big stories to tell to you. If we ever get half a second.
Buffy: Didja die?
Riley: No.
Buffy: I'm gonna win.

OZ: **eating animal cookies** Oh, look, a monkey. And he has a little hat and little pants.
Willow: Yeah, I see.
OZ: The monkey's the only cookie animal that gets to wear clothes, you know that? You have the sweetest smile I've ever seen. So I'm wondering, do the other cookie animals feel sort of ripped? Like, is the hippo going, "Hey, man, where are my pants? I have my hippo dignity." And you know, the monkey's just, "I mock you with my monkey pants!" And then there's a big coup in the zoo.

Willow: That's what it was! I mean, why else would she be acting like such a b-i-t-c-h?
Giles: Willow, I think we're all a little too old to be spelling things out.
Xander: A bitca?

Buffy: But you're a vampire.
Spike: Angel was a vampire.
Buffy: Angel was good.
Spike: And I can be too.
Buffy: Why, because of that chip in your head? That's just holding you back. You're like a serial killer in prison.
Spike: Women marry them all the time!

Willow walks into the library everyone is silent and looking serious and says jokingly: "Sheesh, who died?"
The gang turn to look at her in a shocked way. She stops and says sorrowfully:
"Oh god! Who died?"

Vampire lacky: Does this sweater make me look fat?
Sunday: No the fact that you're fat makes you look fat. That sweater just makes you look purple.

Cordelia: Buffy. You're really campaigning for bitch-of-the-year, aren't you?
Buffy: As defending champion, you nervous?

Wesley: Remember the three key words for any Slayer: Preparation... preparation... preparation.
Buffy: That's one word three times.

Buffy: Spike and I are getting married!
Xander: How? What? How?
Giles: Three excellent questions.

Balthazar: A trade. Intriguing. No. Wait. Boring. Pull off his kneecaps!

Xander: I kind of had a problem with the math.
Willow: Which part?
Xander: The math.

Xander (to Giles): You're like a textbook with arms.

Giles: The vampire is not dead?
Buffy: No, but my social life's on the critical list.

Xander: You were looking at my neck.
Angel: What?
Xander: You were checking out my neck, I saw that.
Angel: No, I wasn't.
Xander: Just keep your distance, pal.
Angel: I wasn't looking at your neck.
Xander: I told you to eat before we left.

Og så må jeg bare si... ingen ting er som når Cordelia sier "Morbid much!" Samt "What is your childhood trauma?!"

Muse på Petre!

2006-05-26T10:39:00.000+02:00

Fantastisk måte å våkne opp på i mårrest! Jeg lå nemlig og døsa til noe Petre-morgen greier med han famøse NRKtjukkasen (husker ikke navn) og mopsene hans, samtidig som jeg lå i halvsvime og drømte at jeg hadde dusj i bilen og fått meg ny, lysegrå SILKEmorgenkåpe (oh yeah!) da de kjørte i gang med siste Muse-singelen! Det var som et skikkelig spark ut av senga, jeg ble skikkelig glad og oppstemt. Og siden Petre har plukket den opp så tidlig i prosessen så er det tydelig at det er flere enn meg som har sett det enorme hitpotensialet i den.

Men her er aberet. Jeg følte meg veldig glad på sangens vegne, men samtidig litt engstelig. Å høre den nye, superkule låta som jeg digger over alt på jord var litt som å ta med den nye, fantastiske kjæresten din på en diger fest. Du har lyst til å vise ham fram til alle og at alle skal få ta del av ham, samtidig er du snikende redd for at noen kommer til å bare stikke av med han liksom. Om du skjønner hva jeg mener. Tingen er at selv om JEG synes låta er dritfengende og løper rundt og bare "sjekk dette da! Dritfett, hæh?" så er det jo langt i fra sikkert at alle synes den er i nærheten av å være like kul. Men JEG synes dette er det grassalt viktigste jeg har hørt på leeenge, ergo tror jeg alle kan se alle de fantastiske små detaljene og rett og slett bare brilliansen av en så sammensatt, likevel enkel, likevel smooth produsert, sexy, mystisk og appelerende låt. For selv om jeg sender mp3-fila rundt i hytt og pine så vil jeg egentlig ikke at ALLE skal bli Muse-fans, jeg vil fremdeles at det skal være MIN lille hemmelighet, min egen lille greie. Jeg vil bare brenne den ut på cd og sette den på repeat på soverommet mitt og bare ligge under dyna og digge.

Derfor var det med skrekkblandet fryd jeg slo av klokkeradioen min og tuslet ut av soverommet. Vil hele Norge bli Musefans nå? Kommer de til å bli de nye Foo Fighters (sånn i fanskareomfang)? Det hadde jo vært kult om folk kunne tent på (nei ikke på den pyrodeilige måten) Muse like mye som meg... men samtidig så er det ganske morsomt når jeg først finner en Muse-fan, fordi da vet jeg at vedkommende faktisk er en fan. Men. Hvordan kan man digge noe man ikke har blitt introdusert for? Nettopp. Muse må ut til folket. Dessuten fortjener de litt kommersiell suksess.

Så keep spreading the word!

Sju dager med lesing igjen. Sju. Så har jeg friii... (dvs. sånn til jeg må begynne jobbe igjen da.) Det kommer til å føles helt sært ut. Ferdig med førsteklassen, lissom... hahaha. Ser fram til å bli andreklassing. Da kan man banke opp førsteklassingene, er det ikke sånn? Jippiii!

Anne blotter magen sin

2006-05-24T13:11:00.000+02:00

Oj, nå tar det av her...

På Mr. Bacon- Terjes request så har jeg tatt et NÅ-mage-bilde. Og til min store overraskelse så ser jo denne magen nesten like bra ut som den for to år siden! Resultatene er langt fra så nedslående som forventet! Hva har skjedd?? Er det ikke sånn som Pornopung-Mads sier, at det går nedover med damene etter at de fyller 23? Har jeg ikke noe å grue meg til når jeg om 1 måned og 2 dager blir et kvart hundre? Kan jeg regne med å unngå appelsinhus og ridelår og posete armer og baggy øyner i noen år til?

Tips for en bra mage, forresten...

- Det hjelper ikke å BARE trene situps. Du må også gjøre regelmessig kondistrening for å fjerne fett på hele kroppen. Muskler tar også fett, men ikke i den grad man kanskje ville ønske. Så cardio er viktigst uansett.
- Mage er ikke bare mage. Mage er rygg, sidemuskler, generelt alt man på dansespråket kaller "core". Gode måter å trene alt dette på en gang på er yoga, pilates, magedans, eller rett å slett å ta en Mira Craig på dansegulvet.
- Ikke gå med for lave bukser/ korte topper om vinteren. Dette vil gjøre at kroppen automatisk produserer mer fett på de utsatte regionene av kroppen. Så for all del, kle godt på deg!

Flere tips? Jeg tar imot med takk!

Anne er flink på skolen

2006-05-23T21:35:00.000+02:00

Nå bare røyner det på med B'er og C'er her... Anne har blitt skolelys. Var også en ting jeg aldri trodde kom til å skje...

En gang i tiden hadde jeg mage. Altså, kul mage. Sånn utseendemessig. Etter hvert som årene går så virker det som om mage er det vanskeligste på kroppen å få til. (Eller så bare har jeg ikke gidda å prøve hardt nok ennå.) Så, for at alle skal se at også JEG hadde kul mage en gang i tida, her presenterer jeg et kroppsbilde. Annes mage anno Mai 2004.

Faen. Jeg må ha en sånn igjen. Hmm.
Ikke lett når man må sitte og lese hele dagen...

Eurovision Song Contest Drinking Game

2006-05-20T17:54:00.000+02:00

Jeg har seffen følgt med på Eurovision-innspurten i år også, og i kveld blir det partai i ditt favorittlands flaggs farger, drikkelek under poengutdelingen, og banneret med "Eurovision Song Contest Athens 2006" henger allerede på veggen. For å varme opp litt har jeg tatt for meg alle bidragene og skrevet litt om dem, som en slags manual om du skal på fest i kveld og ikke vet helt hva du skal heie på...

1. Sveits
Artist: Six4One
Låt: If We All Give a Little

Bare tittelen på gruppen sier vel alt... dette er en S Club 7- blåprint som har folk av seks forsjellige nasjonaliteter hvorav den ene egentlig er portugisisk men bor i Frankrike eller noe... sangen er skikkelig Hits for Kids og totalflopper.

2. Moldova
Artist: Arsenium/Natalia Gordienko
Låt: Loca

To menn og en dame, hvorav det virker som om de når som helst kan røske av hverandre klærne og lage pornofilm... skjørtet hennes er omtrent 3 cm bredt. Greit at hun kan bevege hoftene sine, men det er nok omtrent det eneste hun kommer til å sanke poeng på, da sangen høres ut som noe enhver idiot kan finne på på vorspiel.

3. Israel
Artist: Eddie Butler
Låt: Ze hasman

Jeg hakke hørt denne noe særlig, men tror ikke den satte noe kjempeinntrykk.

4. Latvia
Artist: Cosmos
Låt: I Hear Your Heart

Jeg prøvde overtale Kiri til å plukke denne for kvelden, men av en eller annen grunn beit hun ikke helt på... dette er Eurovision-historie, da det er første gang en gruppe stiller fullstendig uten musikk. Sangen er småmorsom og gutta søte, men de synger litt for falskt til at dette blir noe a capella-mesterverk.

5. Norge
Artist: Christine Guldbrandsen
Låt: Alvedansen

Søt, blond jente med hardingfelle og en stivhet bare nordmenn kan imponere med. Kan sanke poeng for annerledeshet og det nevnte håret, og stort pluss for norges første _norske_ bidrag på lenge. Dette kan faktisk gå rett så bra, men bare om Christine flørter mer med øynene. Hun ser litt kjedelig ut på scenen. Enorm bonus for moduleringen på sluten, det er en modulering verdig Grand Prix.

6. Spania
Artist: Las Ketchup
Låt: Bloody Mary

Hva ER dette? Sånn egentlig? Bloody boring, sier nå jeg. Kan hente plusspoeng for nakne lår og pupper, men såvidt jeg veit mangler det både blondiner og silikon for å redde dette.

7. Malta
Artist: Fabrizio Faniello
Låt: I do

Joda, positive ord i refrenget og så videre, men er nok bare en slappere kopi av Romanias bidrag.

8. Tyskland
Artist: Texas Lightning
Låt: No, no, never

Fin sang, småkule artister, og eneste countrybidrag. Eller, popcountry, får man si. Fortjener poeng, og kan gjøre det bra som outsider. Men kanskje litt slapt?

9. Danmark
Artist: Sidsel Ben Semmane
Låt: Twist of Love

Arti tekst, kjempesympatisk og søt jente, hun er faktisk bare 17 år. Kan gjøre det sterkt om sceneopptredenen er bra, for sangen er rett så fengende. Kan også sanke nostalgiske stemmer. Heia 60-tallet!

10. Russland
Artist: Dima
Låt: Never Let You Go

Hvorfor i all verden er denne spådd så bra plassering?! Gutten er kanskje homofin, men sangen er gørr og stemmen holder ikke. Får sikkert noen sympatistemmer, mendog. Nej!

11. Makedonia
Artist: Elena Risteska
Låt: Ninanajna

Kul sceneopptreden, flink dame, men tror ikke dette er kraftig nok i én pakke til å vinne.

12 Romania
Artist: Mihai Traistariu
Låt: Tornero

Sette seg på hjernen-refreng, søt Europop-fyr med kraftig stemme over 3 oktaver, men er avhengig av en brasceneopptreden for å få dette til å fungere. Kan faktisk vinne hele sulamitten, med tanke på at han er en mann, og at sangen er fengende.

13. Bosnia & Herzegovina
Artist: Hari Mata Hari
Låt: Layla

En nydelig melodi, en av mine favoritter. Håper den gjør det bra, den kan til og med vinne, fordi den skiller seg ut både fra resten av konkurrentene og tidligere års vinnere. Men kanskje ikke Eurotrash nok?

14. Litauen
Artist: LT United's dream
Låt: We are the winners

Nei. Nei nei nei. Morsomt nok til å ta seg til finalen, men fotball og GP skal holde seg LANGT fra hverandre. "We are the winners of Eurovision, vote! Vote! Vote!" er kanskje søtt, men dette er bare tragisk. Uff.

15. Storbritannia
Artist: Daz Simpson
Låt: Teenage Life

Føles uggent med de sexy danserne i skoleuniformer, og rapperen (?) selv er bare halvgammal og tørr og erkebritisk. Kanskje det er noe med refrenget, men nei... dette fenger ikke og flopper.

16. Hellas
Artist: Anna Vissi
Låt: Everything

Oj, dette kan ta av. Denne kan vinne. Herlig, halvgammal, men fortsatt sexy dame med skikkelig Bonnie Tyler- sving over stemmen. Hun gir 100%, låta er gromgod, og om hun synger bra kan detta gå veien. Er spent på sceneopptredenen.

17. Finland
Artist: Lordi
Låt: Hard rock halleluja

Glem alt pjattet om gummimasker og konservative øst-europeere som forbinder dette med satandyrkelse: Lordi har faktisk en gjennomsnekret Heavy MetalPop-låt som kan klatre høyt, kanskje til og med til topps. Sceneopptredenen har så klassisk stigende-kurve (Selv om platåskoene forhindrer heftige bevegelser noen vei som helst) og låten bygger seg opp pent. Når pyro-showet er tilstedeværende (sjekk ut ildsprut fra toppen av gitarer og bass!) og vokalen er rett så snygg, så kan dette bli Finlands første seier. Likevel tror jeg at selv om folk stemte den fram til finalen, så kommer den til å gjøre en WigWam: plassere seg pent i finalen, men ikke nå topp 5. Den er kanskje rett og slett FOR mye.

18. Ukraina
Artist: Tina Karol
Låt: Show me your love

Søt jente, søte kostymer, flinke dansere, fengende og enkel poplåt. En herlig opptreden. Denne er en av mine favoritter for kvelden (jeg skal faktisk heie på den mest) men jeg tror den er for lik vinnerne av 2003, 2004 og 2005 (jente som synger fengende låt med 4-5 dansere i bakgrunnen) til å vinne. Likevel: Go, you! Og: Kjempepluss for den søte, hvite kjolen. Vil haaaaaa!

19. Frankrike
Artist: Virginie Pouchin
Låt: Vou c’est Nous

Hakke hørt'n.

20. Kroatia
Artist: Severina
Låt: Moja stikla

Må gi tapt. Kan ikke si jeg husker den.

21. Irland
Artist: Brian Kennedy
Låt: Every song is a cry for love

Jostein Pedersen, hvor har du hauet ditt? Denne vinner IKKE. Men plusspoeng for å gå ned på kne midt i sangen + at den ene backupsangeren er noe for seg selv. ("Hvor ER jeg egentlig? Åja. Eurosong ja"...)

22. Sverige
Artist: Carola
Låt: Invincible

Jag gillar inte Caråla. Låta er masete, dama er enda mer masete og... nei. Neeei. Du er ikke invincible, dama. Husj!

23. Tyrkia
Artist: Sibel Tüzün
Låt: Superstar

Neeeeei! Grusom dame med småfæl stemme, snedig sceneshow, og man krymper seg liksom litt før hun går opp på den høye tonen i refrenget... men hun får poeng, for det er ikke dårlig. Sånn i GP-sammenheng.

24. Armenia
Artist: Andre
Låt: Without your love

Kan bli årets overraskelse. Debutantene Armenia tok seg til finalen med en småfengende låt, og om fyren får litt mer selvtillit og gasser på med synginga så kan dette gå rett så bra. Jeg synes han virker sympatisk og søt, så krysser fingrene for ham, selv om jeg ikke tror bidraget er nok til å vinne.

Og til slutt: Et bilde av årets banner. Det henger nå i stua. (Og det viser seg at det lønner seg å ha malt x antall russefrakker når man skal male Eurovision-banner... jeg målte opp hvor bokstavene skulle slutte og begynne, og så tegnet jeg på frihånd.)

Bottoms up, pepål! La årets harryfest begynne! Inviter dine GP-fans-venner, velg ett land hver, eller bare ha poengutdelig generelt, eller kjør drikkelek allá drikk antall slurker som poeng landet ditt får, fram med glitter og fjas og allsang, dette skjer jo bare en gang i året!!

Msn-humor

2006-05-18T20:03:00.000+02:00

Mens vi venter på Eurovisionsemifinale tar vi litt pausegodis fra msn.

Her om dagen hadde jeg en samtale med Kirsti og Rita... var borte akkurat da dette ble sagt, men jeg måte bare printscreene det...

Makes me laugh every time!

Se opp for flere msn-quotes. Jeg har saksa litt fra flere samtaler i det siste... watch out, people! (Jaaada, seffen skal jeg spørre om lov først... hehehe.)

Nyyy mjuuuus!!!

2006-05-17T19:11:00.000+02:00

Grattis med dagen og jeg har slitt ut Rubikskuben min så den er ødelagt og jeg har hatt en dritbra helg og matteeksamen gikk kjempebra og skal ha sinnsyk MGP-fest på lørdag *pust pes*

...nevermind that!! Helvette!! Muse har sluppet ny låt!! Og den rocker noe så usannsynlig mye, den er så jevn, feit og funky, og samtidig RØFF, den er helt dritkul!!

Supermassive Black Hole! Last ned!

Tror den fjerde plata deres blir HELT SINNSYKT KONGE! Og den skal hete "Black Holes and Revelations"! HÆ? HÆ?! Fantastisk bra platenavn? JA!

Jeg kommer ALDRI til å digge et band like mye som Muse. Jeg har vært fan siden andreskiva kom i 2001, og kommer alltid til å være det. Jeg har bare fått sett dem en gang, høsten 2003 på Rockefeller, men i år skal jeg kjøre åtti mil til Quarten for å få dem med meg igjen. Og plateslippet er 3. juli, bare fem dager før... gjettom den skal få snurre noen ganger i bilen på vei ned! Og på vei opp igjen også! Hurra!

Har du lasta ned sangen? Ikke det? Så se til å gjøre det! NU!

Gjør deg selv en tjeneste, bli Muse-fan i dag!

Angående anti-TV-titting

2006-05-10T11:19:00.000+02:00

Altzå, det er helt greit at folk ikke liker å ha TV. Det er helt greit at de kvitter seg med den for å få tid til andre ting. Det er også greit at de prøver å redusere tv-tittinga til bare et par serier i uken eller Kveldsnytt. Det jeg ikke forstår, er hvorfor nesten alle - nei brems - ALLE jeg kjenner som faller under en av disse kategoriene er så opptatt av at de nettopp hører til under en av disse kategoriene.

Jeg sitter lissom en eller annen plass med en eller annen fyr - for det er også et poeng, alle disse menneskene er alltid av hankjønn! - og spør tilfeldigvis, kanskje for å fylle et hull i samtalen eller noe, om de følger med på den nye sesongen av 24. Eller noe sånt. Hvorpå det enormt stolte påsagnet følger: "Jeg veit ikke jeg ass, jeg ser lissom ikke på TV." Og det er nesten konsekvent sagt med en sånn mine som LETT kan tolkes som "er ikke en sånn TV-slave jeg, sånn som du er".

Her er greia: Når klokka er mellom halv ti og halv tolv har jeg kanskje tre ting jeg liker å gjøre: Nerde på lappen min, kanskje spille Nintentdo eller noe, og - som en ren avkobling - se på TV. De seriene man som oftest ligger og halvmåper til er slike serier som 24, Desperate Housewives og CSI. Jeg mener ikke dette er kvalitets-TV. Jeg blir ikke lei meg om jeg mister en episode. Men jeg liker å ligge å halvsove på sofaen min og bare glane. Og enda koseligere er det om Kiri er hjemme også, for da kan vi ligge og gulpe halvtørre kommentarer i lag, og det er jo koselig.

Greia er, hadde jeg kasta ut TV'en så hadde sikkert det vært et smart tiltak, men er det NØDVENDIG? Nei. Og hvorfor ikke? Fordi jeg har stort sett bare én serie jeg MÅ se, og det er Lost. (Og den går i reprise på fredager likevel, pluss at man har internett dått kåmm, så det gjør ingen verdens ting om man mister en episode.) Jeg føler ikke at TV'en har så mye makt over meg at jeg må kvitte meg med den for å få et bedre liv. Og, hadde jeg valgt å slenge den på trynet ut døra, hadde jeg da vært så stolt og opptatt av det at jeg har gått rundt og sagt det til alle andre i et latterlig forsøk på å gi dem dårlig samvittighet? Og om jeg hadde bevisst sluttet å se på TV i det hele tatt, hadde jeg da gått rundt og proklamert om hvor mange venner jeg har og hvor mye jeg har å gjøre slik at jeg rett og slett ikke har tid til å se på TV?

De gutta som faktisk har kasta ut TV'en, har vel enten fått så mye påpakk av dama fordi de glana så mye (kjenner en sånn, de kasta ut TV'en, nå skal han bli far... nuf said), eller så orka de ikke betale TV-lisensen (kjenner faktisk en sånn også!) Og hva angår han med "alle vennene og så mye å gjøre", jeg har en sterk mistanke om at han ikke hadde så mange venner som liten. Pass deg, Freüd biter deg i rumpa.

Underbevissthet, dobbeltmoral. Morsomme ord. Bare så alle veit det, lissom... det er rett og slett barnslig å si at man "ser ikke så mye på TV ass". ALLE ser vi på TV innimellom. Og man tar ikke skade av det. Som påpekt, ser man ikke på TV, rooter det garantert i noe morsomt noe som lurker i bakhodet ditt. Hvertfall om det er viktig for deg at alle får vite at du ikke ser på TV. Om du ikke ser på TV, helt greit for meg. Så når jeg da spør deg om du følger med på siste sesongen av 24...

"Nei, det gjør jeg ikke." Og om du vil fortsette å hjelpe meg med å tette hullet i samtalen: "Er den noe særlig?"

Post nr 100

2006-05-09T10:52:00.000+02:00

I følge Blogspot er dette min post nr 100. Men jeg mener nr 79 sikkert er minst like viktig som nr 100. Så feiringen utegår nok... eh.

Tenkte jeg bare skulle komme med et hitvarsel. Marie Serneholt, tidligere blondie i A*teens, tidligere ABBA Teens, har sluppet en jævel av en svenskprodusert sommerhit. Og som vi alle vet, svenskproduserte sommerhits får man ikke jaget så lett ut av hodet når den først har sneket seg inn. Watch out, "That's the way my heart goes" kommer til å bli sommerens store schlager. Jeg har talt.

Dama selv er jo også veldreid og fin. Snedig åssen alle barnestjerner faktisk blir dritpene når de blir store. (Sa noen sminke, personlig trener og retusjering?)

Ellers så har jeg fått en annen låt på hodet... Kate Ryan's "Je t'adore", Belgias bidrag til årets Eurovision (det vi liker å kalle "Melodi Grand Prix" i Norge, også kalt Gramm Pri på folkemunne) og det har også vært noen svensker inn i bildet her. Nuf said.

(Kate Ryan, hørtes det kjent ut? Jepp, det var hun som hadde radiohiten "Desenchantee" for noen år siden.)

Ellers så er det dritbra vær i Trondheim for tida. Sommeren er kommet så tidlig at det slår alle rekorder. Og jeg... leser matte. Hooray!

I mangel av annet å finne på

2006-05-08T21:17:00.000+02:00

Stjal denne fra en av disse kjedelige, anonyme hverdagsbloggerne.

1. Ta den boken som ligger nærmest deg, slå opp på side 18 og finn den fjerde linjen. hva står det?
Fjerde linjen? Eller setningen?

Ok ok, den fjerde linjen i siste nummer av Cosmopolitan er "en av Santa Monicas mest trendy restau-"

Dustespørsmål.

2. Strekk ut venstrearmen så langt du kan. Hva berører du først?
En tom ølflaske (Tuborg).

3. Hva var det siste du så på tv?
Øh... Typisk Norsk, Høydepunkt.

4. Uten å kikke, hvor mye tror du klokka er?
Kvart på sju.

5. Nå kan du se. Hvor mye er klokka?
Kvart på sju.

6. Bortsett fra pc-en din, hva kan du høre akkurat nå?
Arctic Monkeys, "I bet you look good on the dancefloor"

7. Når gikk du sist ut av huset?
I mårrest.

8. Hva så du på før du kom til denne websiden?
Dette blir et sånt intrikat filosofispørsmål, for akkurat nå leser jeg dette i tekstfeltet på blogger... og hva mener man? PC-skjermen? Kaffekoppen på bordet? Mobben min? Bloggen min?

(Dustespørsmål)

9. Hva har du på deg?
Ah, finally a question to my liking! Gul linbukse, topp det står "Hi Ape!" på og blå glidelåshettegenser. Undertøy, sa du? Joda, har nok det. Dull som jeg er.

10. Drømte du i natt?
Alltid.

11. Når lo du sist?
Halvtime siden.

12. Hva henger på veggen(e) i det rommet du befinner deg
Johnny Depp, Jude Law, Viggo Mortensen, Mads Mikkelsen, en Ash-plakat, Kinas klassiske skatt, kalender, osv.

13. Sett noe snålt i det siste?
Masse! Eksempel? En eksamensvaktsaspirant. Han var sikkert bare førti!

14. Hva synes du om disse spørsmålene?
Ganske døve.

15. Hvilken film så du sist?
Brokeback Mountain. *Sukk*

16. Hva ville du kjøpt først dersom du ble mangemillionær over natten?
Brød og melk... og en flaske brun Havana.

17. Fortell meg noe om deg selv som andre ikke vet..
Slike opplysninger tror jeg rett og slett ikke eksisterer. Jeg har munndiare.

18. Hvis du kunne endre én ting i verden, uavhengig av politikk eller skyld, hva ville det vært?
Fjerna HIV.

19. Liker du å danse?
Jeg liker ikke å danse. Jeg ELSKER å danse.

20. Driver George Bush virkelig på med Dick Cheney?
Idioter tiltrekker seg idioter, så hvorfor ikke?

21. Hvis ditt første barn blir ei jente, hva skal hun hete?
Eva. (Driter i at det er bibelsk. Kort og greit navn. Og det kler barn såvel som voksne. Tenk på de som kaller ungene sine Emma og lignende... "Adm. Dir. Emma Hansen"... what, lissom?) (Det siste sier jeg bare fordi jeg var obsessed med Emma pga Emma og Thomas- bøkene da jeg var liten, og hadde vært moro å kalt en eventuell rosa for Emma. Men nå er navnet oppbrukt. Samme med Sverre. Morfaren min het Sverre. Jævla kongehus.) Øh, eller Laura, etter mormoren min. Eller... vettafaen. Jeg klarer jo aldri å velge, så jeg kommer sikkert til å overlate navnevalg til den (forhåpentligvis tilstedeværende) barnefaren...

22. Kunne du tenke deg å bo i utlandet?
"I utlandet?" Hvem svarer NEI kontant på det liksom? Åhnei, vil baaaare bo i Norge.

Og det var alt, lissom?? Blir lenge til neste gang.

Dustespørsmål.

Project Samvirkelaget?

2006-05-03T22:25:00.000+02:00

Festlig notis: I Lost, veit du? De derre matvarene dems fra Dharmaprosjektet? De minner meg så utrolig mye om de gamle Samvirkelag-produktene som fantes på sytti- og åttitallet... de fine, hvite og mørkeblå kommunistaktige innpakningene som var laget på den tiden folk var som mest imot konkurranse og markedsføring... kartongene som bare var merket med "Corn Flakes", "Kokesjokolade", "Te" osv. Akkurat slik er "Dharmamaten"... den pakken Hurley spiste av i dagens episode: "Gold Fish". Hehehe. Måtte bare le. Samvirkelaget har gjennoppstått på Lost!!

Den serien slutter aldri å glede meg! (Selv om det så stygt ut en vending... har tatt seg opp igjen nå!)

Man lærer jo aldri, for faen

2006-05-01T13:43:00.000+02:00

Shit.
Jeg innså nettopp noen ting.
Shit shit shit shit.
I dag er mer eller mindre siste jobbedag på Samfundet, og jeg har egentlig nettopp blitt ferdig med frokosten, og må lufte møkkabikkjer i dag også. I mårra skal jeg klippe hår og rydde opp huset før muttern kommer hjem sånn rundt midnatt. Onsdag er det møte i markedsføringsgruppa på skolen klokka tolv. Og jeg har eksamen på... mandag. Jeg har... fem og en halv dag på å lese nok om TEU og skip og tankbåter og tog og lastebilder og sikring av last og emballasje og... altså, omtrent hele pensum, til å stå. OG jeg burde lese en del matte også, fordi jeg uka etter har omtrent FIRE dager til å lese på matteeksamen, fordi jeg får besøk den helga... shit shit shit shit SHIT. Jeg har gjort det IGJEN. *Stressa nå* Ok ok ok, slå av PC, ta en dusj, ha på klær som ikke er joggebukse og sliten t-skjorte, og lufte bikkjer... lese om havner og verdiøkende tjenester og tredjepartslogistikk og...

NEEEI VIL IKKE! SPOL TILBAKE!! SPOOOOOL!!! ALT VAR SÅ MYE BEDRE FØR 1. MAI!!!!!

Jeg har fått meg ny hobby

2006-04-30T14:32:00.000+02:00

Det nærmer seg eksamen, noe som betyr at man begynner å interessere seg for ganske mange rare saker. (Alt for å unngå og lese, ikke sant?) Så jeg har altså fått meg ny hobby. (Igjen.) Kristin i klassen min hadde rydda på loftet med søsknene sine, og fant en gammel Rubiks Kube. Så nå har hun fått meg hekta også... hun har lært meg en metode som går ut på å "jobbe seg nedover" i kuben. Jeg har et stort problem med tosidersterningene, men ellers så går det smooth. Og i dag klarte jeg å løse den fullstendig for første gang!

Flink ja?

PS: Det er ingen "ekte" Rubik, btw. Det er en billig kopi til femti kroner vi fant på Edwis, som heter "Magic Cube". Men det var eneste plassen vi fant noe lignende, og vi leita ganske lenge. Det beste var han ene på Ark som sa "det e væl itj inn da sjø." Neivel. Vi skal gjøre det in!

Ufødte barn

2006-04-25T12:53:00.000+02:00

Noen ganger glemmer jeg rett og slett å lytte. Det er så mye garbitch som spilles på radio og TV for tida, så ufattelig mye latterlig, komersiell musikk som har kommet fram i lyset kun ved hjelp av mye penger og døve mennesker. Men så er det noen ganger man faktisk begynner å lytte på en i utgangspunktet ganske halvinteressant melodi, og faktisk blir rent taken away.

Sangen som har fått min interesse er Flipsyde med "Happy Birthday". Det er sikker mange som skriver låter om sine ufødte barn, men dette er første gangen jeg hører en fyr spille gøtsen sin på denne måten.

Abort man angrer på er generelt et fy-tema i disse likestillingstider. Har man ikke tid og anledning og det "generelt passer dårlig" så skal (med hovedfokus på kvinner) man ha alternativet til å velge selv. Men som noen en gang fortalte meg: Du blir ikke kvitt et barn ved å ta en abort. Tankene vil for alltid forfølge deg, og savnet og angeren kan faktisk bli så stor at man aldri blir seg selv igjen. Å se barn på samme alder som ditt eget ville vært blir en stor belastning, og man vil alltid ha en skam og skyldfølelse som forfølger deg i mer eller mindre grad, kanskje særlig i forbindelse med fødsel av nye barn. Elsker man disse barna mer fordi de "passet bedre"?

Don't get me wrong, jeg er absolutt for selvbestemt abort, gjerne helt inn til 16 uker, rett og slett fordi barn faktisk skal ha foreldre, og når noen ikke er i stand eller ønsker å ta vare på et barn, så skal abort være et alternativ. Selvfølgelig kan man sitte og diskutere moral opp og ned i mente, men til syvende og sist så skal noen faktisk oppdra og ta vare på denne nye personen, og det er et faktum man ikke bare kan lukke øynene for. Og en kvinnes kropp er faktisk hennes kropp, og hun bestemmer selv. Det kan være fryktelig urettferdig ovenfor en mann som faktisk vil beholde barnet mens hun ikke vil, men nå er det nå sånn en gang at det er kvinnene som er utstyrt med barnefødegenet, og det er noe man bare må ta stilling til.

Når man først står med føttene godt plantet oppi problemet, da er det ikke lett å velge hva man skal gjøre. Det er en av de tingene man ikke vet før man blir utsatt for det (og ikke engang da er det sikkert man vet noe som helst likevel...) Jeg har venninner som har tatt abort og aldri angret en dag, og det respekterer jeg totalt. Det er hennes kropp, og hun skal ikke trenge bære fram, føde og oppdra et barn hun i utganspunktet ikke føler noen kjærlighet for.

Men det kan være FOR lettvint også. Noen ganger virker abort som det eneste 'fornuftige' alternativet, og redsel kan sette en stopper for mye her i livet. Derfor var det fint å få høre en kanskje ukjent side ved temaet fra denne mannlige artisten.

Her er et lite utdrag... (redigert)

Please accept my apologies, wonder what would have been
Would you've been a little angel or an angel of sin?
Tom-boy running around, hanging with all the guys
Or a little tough boy with beautiful brown eyes?

I payed for the murder before they determined the sex
Choosing our life over your life meant your death
And you never got a chance to even open your eyes
Sometimes I wonder as a fetus if you faught for your life?

Would you have been a little genius in love with math?
Would you have played in your schoolclothes and made me mad?
Would you have been a little rapper like your papa da Piper?
Would you have made me quit smokin' by finding one of my lighters?
I wonder about your skintone and shape of your nose?
And the way you would have laughed and talked fast or slow?

I've got a millon excuses to why you died
Bet the people got their own reasons for homicide
Who's to say it woulda worked, and who's to say it wouldn't have?
I was young and strugglin' but old enough to be your dad
The fear of being a father has never disappeared
Pondering frequently while I'm sippin' on my beer

My vision of a family was artificial and fake
So when it came time to create I made a mistake
Now you've got a little brother maybe he's really you?
Maybe you really forgave us knowin' we was confused?

Think about it every year, so I picked up a pen
Happy birthday, love you whoever you woulda been.

Huff.

Dagens moral: Heia prevansjon.

Kuleste gaven jeg har fått på lenge

2006-04-23T19:58:00.000+02:00

Jeg liker når folk gir meg ting, sånn helt ut av det blå. Rita GA meg et par adidassko i går. Med RØDE striper! Har lenge tenkt på å kjøpe et par nye sånne etter at mine gamle med glinsende blå og lilla striper ble erklært totalt utgåtte etter at jeg hadde brukt dem i jobben som pizzabud i ett og et halvt år, men jeg har utelatt det på grunn av trang økonomi, pluss at jeg allerede har et par dritkule X18 Reykjavik-sko, så nye sneakers føltes ikke som en forsvarlig prioritering. Så det var en fullkommen gave til dritbra tidspunkt (snart sommer!) Jeg ble superkjempeglad, tusen tusen takk, dama! Ai låvv ju! :-D

Her er meg, sånn ca fem på mårran, full i blikket og med de nye skoa på...

Prevansjonskonspirasjon

2006-04-21T16:18:00.000+02:00

Grubline satt med kaffen i handa og en frustrert mine i trynet. Hun hadde glemt å ta prevansjonspillene sine, og hadde selvfølgelig klart å være "uheldig". Fort gjort. Nå hadde hun nerver.

"Men det er en konspirasjon!" sa hun surt. "Har dere sett størreslen på de brettene?? Pillene er bittesmå, de heter jo minipiller, og de tar jo ikke stor plass. Men likevel må de lage plastlommer som har en radius som er dobbelt av pillene, og plassere plastlommene med en meters mellomrom slik at brettet blir så stort at det uvanlig kan få plass i en vanlig lommebok!"

Et snøft.

"Og ikke nok med det, de sender ikke med noe mappe eller noe for å putte brettet inni, så man kan ikke legge brettet i veska heller, for da risikerer man at brettet ødelegges og pillene ramler ut, og da har man helt mistet oversikt på hvor i syklusen man er! Det er en konspirasjon, skal jeg si dere... minipiller må tas helst på nøyaktig samme tidspunkt hver dag, og så presterer de å gjøre dem vanskeligere å ta dem med seg enn vanlige p-piller som har tolv timers slingringsmonn? Ikke rart de ikke beskytter like mye mot graviditet... de sier jo de er mer usikre fordi man lettere kan glemme dem. Selvfølgelig er det lett å glemme dem når man aldri har dem med seg!!"

Tungt sukk.

"Så veit dere hva jeg endte opp med å gjøre i går? Slik at det ikke skulle hende igjen? Jeg måtte klippe av kantene på brettet og lage en papplomme -- av yoghurtpapp og teip!! Skulle ikke tro man måtte ty til slike utdaterte metoder i dagens moderne samfunn... man må ta fram papp og teip for å forhindre at man ikke ender opp på tjukken. Det finnes medisinprodusenter som tydeligvis er opptatt av at kvinner skal føde barn enten de vil det eller ikke. Konspirasjon, sier jeg! Konspirasjon!"

Med slike mennesker rundt seg finner man alltids noe å skrive om. Det ble en kortvarig blogferie.

Forsvinner for en stund

2006-04-20T11:17:00.000+02:00

Blogpause. Vet ikke hvor lenge, enten til jeg 1) får tilbake evnen til å skrive noe lengre, filosofisk og vettugt, eller 2) til jeg er ferdig med eksamen. Eventuelt 3) til jeg er så eksamensfrustrert at jeg bare må finne på noe dritt å skrive om noen. Men uansett så er sikkert ikke det så veldig interessant lesning.

Until then.

Et herlig funn!

2006-04-19T20:40:00.000+02:00

Jeg har funnet Norges morsomste blog. Seriøst. Hadde denne dama skrevet en bok hadde jeg kjøpt den på flekken.

Nå får jeg faktisk lyst til å lage meg "kule-blogger-linkeliste" jeg også! *Tenker på saken*

Etterlysning

2006-04-18T16:05:00.000+02:00

Hva i alle dager skjedde med FINESSE shampoo?? Jeg er avhengig av denne sjampoen for å ikke se ut som en idiot på håret... og nå er den plutselig bare borte!! Har sjekket Coop!, Rema, Rimi, Ica, Bunnpris, Parfymeriet, Cubus, H&M... og ingen steder er den å oppdrive. Det er Lilleborg som produserer den, og den har visstnok vært på markedet siden 1984, som gjør den til en av de eldste sjampomerkene på markedet. Så hvorfor slutte nå...? Jeg trenger sjampoen min...

Mitt eneste håp er at Lilleborg har trukket den tilbake mens de utvikler en ny emballasje. (Men dette er jo ikke vanlig prosedyre at all...) men det kan jo være... at den kommer tilbake... hvis ikke må jeg rett og slett prøve å finne noen gamle flasker på ett eller annet lager jeg kan få kjøpt rimelig.

Har du sett denne blå og forfriskende flasken i din nærhet? Tips mottas med takk!!

Påske

2006-04-17T22:02:00.000+02:00

Treslakting: I killed it. It dead.

My heaven on earth.

Dagens hurra

2006-04-16T11:35:00.000+02:00

Jeg har av prinsipp ikke badevekt, fordi vekt som oftest er misvisende hva angår en persons fysikk. Man kan veie 55 kilo og være ganske pløsen (slike ting avhenger seffen oxo av høyde, forståss) og man kan veie 75 og se skikkelig trimmet ut. I løpet av de siste årene har jeg brydd meg lite om vekten, har bare veid meg et par ganger i løpet av året til muttern, og har funnet ut at vekten er særdeles misvisende til hva angår hvordan man både føler seg og ser ut. (Løsning: Målebånd!)

Høres ut som jeg prøver bortforklare noe her, men tenkte bare nevne det fordi jeg trådde på vekta hennes da vi kom hjem fra påsketur i går, og vekta stanset på 70,2 kilo. Over søtti kilo!! Det er en GOD stund vekta har vist så mye. Cluet er her at jeg føler meg sprekere enn på lenge, og jeg har hvertfall ikke blitt feitere i løpet av siste måneden... regner jeg da med... så dette funnet på søtti kilo kan bare bety én ting:

Jeg begynner å få tilbake musklene mine!!

Hurra!! Det tok ikke lang tid! Utrolig... men det er vel som de sier, har man vært gjennomtrent før, så skal det ikke så mye til før man føler seg mye bedre igjen. Kjære vekt, bare vis så pokkers mange kilo du vil, jeg veier gjerne ti kilo til om jeg kan fortsette å føle meg så sprek som jeg gjør nå! (Eller, hehe... stryk den... ett sted får da grensen gå...)

Så jenter: Kast vekta. Den er bare bullshit! Hiv den ut! Bort!

(Nå skulle dette bli en anti-shallow post, men nå handler den jo om vekt og trening og kropp og blabla, men til det har jeg bare én ting å si: JA, jeg er faktisk kroppsfiksert. Kroppsfiksert i den forstand at jeg ELSKER å ha blodsmak i kjeften og å kjenne svetten sile nedover ansiktet. Jeg digger å føle meg vel. Og skammer meg overhodet ikke! Ingen bør gjøre det!)

(Og det var nok vekt-rant for en stund...)

Sippedag

2006-04-12T14:39:00.000+02:00

I dag er en skikkelig sentimental hormonfylt dag. En sånn der du bare har lyst til å ligge på sofaen i slapseklær og se på Glamour og grine og høre på Righteous Brothers. Hjelper ikke at jeg har blitt så forkjøla som jeg omtrent kan bli, og nyser hvert andre minutt. Jeg har jobbet litt igjen i det siste, og det er så lenge siden sist at jeg knapt orker tre dager på rad, noe som får meg til å føle meg ganske ubrukelig (jeg klarer ikke dette engang lenger!) samt at jeg stod og kikket på meg selv i speilet på badet i stad og så et slapt, trøtt, slitent og fordradd ansikt som begynner å ta på seg rynker og et oppgitt blikk. Jeg blir et kvart hundre. Jeg som var sikker på at jeg skulle dø før jeg var fylt enogtjue. Jeg møtte en fyr en gang som sa "brenn lyset i begge endene! sikreste veien til lykke!" men han har nå hvertfall en godt betalt jobb nå.

Tror grunnen til dagens depresjon ikke bare er hormoner, men også dette. Hva om jeg hadde slitt strengen tidligere, flyttet på Moholt Studentby og...

Hva om, hva om, hva om. Det er disse HVA OM'ene som gjør til at man sitter der med skjegget i postkassa. Deal with it or get on with it!! Arrggh grrr... er det én ting jeg har lært i det siste så er det at man ALLTID har et valg, og at det er disse valgene som gjør om du føler du har kontroll eller ikke.

Ikke lett når du har levd livet omtrent akkurat som da du var fem år og hang en halvtime over Hennig Olsen-isboksen for å klare bestemme meg for åssen is jeg ville ha... for så å ville bytte den da jeg var på vei ut døra.

Valg. Nå. Står. For. Det. Jeg. Gjør.

Ja!

Soveromsfjas

2006-04-11T10:41:00.000+02:00

Anne skal være veldig frekk nå.

Noen her i det norske bloguniverset, jeg sier bare noen -- har postet diverse bilder av leiligheten til seg og sin bedre halvdel, blant annet av soverommet sitt. Og jeg lurer bare på... åssen klarer noen være sexgudinne når veggen er full av bamser og hjerter og kort (ikke postkort, men sånne kort du flipper opp, allá bursdagskort med buttons og bamser og smakløse blipbliptoner) og bilder med hjerterammer og dall og dill...?

Seriøst, greit med personlige ting på soverommet sitt (kanskje som for eksempel artsye, erotiske bilder av seg selv og partneren, eller stemningssettende og fine malerier), men når det begynner å se mer ut som soverommet til en niåring... oh baby, oh tiger lizm, åsså stirrer du rett inn i tegninga til den femårige niesen din... eh. Like greit å være foruten...?

Er sikkert bare veldig naiv her ass, kanskje jeg også blir forvandlet til en sånn bærte som liker kosedyr og kattunger og pusepusesøte ting... men, heh. Neh. Trokke det. Tror jeg alltid kommer til å foretrekke knull framfor dull.

Og uansett om kattunger en dag faktisk kommer til å tippe over til å være mer søte enn freakye (de er ekle!!) så har jeg en laaang vei å gå før jeg kliner opp bilder av dem på husets helligste rom...

Urg

2006-04-08T20:37:00.000+02:00

Argh... jeg har så mye drit jeg skal ta igjen, og jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Ikke bare skolearbeid, men også de greiene jeg holder på med på Samfundet, samt at jeg prøver å trene igjen også. Fire kilo (eller, det skal se ut som som fire kilo) skal av til sommeren, noe som ser stygt ut med eksamen like rundt hjørnet. Og angående det... har en matteeksamen og en statistikkeksamen som står som en svær mur foran meg, en mur jeg må over, og det er VONDT å klatre på den. Klarer ikke komme igang... hele våren har vært som et eneste stort blockparty, med fantastiske, nye bekjentskaper, mye fyll, mye tull, mye musikk, rett og slett ganske slitsomt. Og nå skal man sitte ti timer hver dag på et grupperom og prøve å ta seg sammen. TAKK OG PRIS for at våren er på kjempehell. Man skal nok komme seg over dette her åsså.

Så planen er: Påske, som innebærer litt jobbing (den typen du tjener penger på, ikke bare nye venner), innføring i statistikk og en del nerding. Så følger to uker med siste innsats på det runde huset, samt siste forelesninger og lesing. Så er det en hel måned med marerittaktig eksamenslesing og eksamener, og SÅ... er man FRI! Helt til man må begynne å tjene penger for å ha nok til høsten i tilfelle man skulle være så uheldig å stryke på en eksamen til sommeren... (ja, lånekassen er ikke glad i meg.)

Juni... kjære juni, kom fort... (nei din Cæsar-pervo, ikke sånn.) Dejlige juni, fyllt med øl og sol og jobbing, til juli kommer, da jeg skal hute meg ned til Quarten for første gang i mitt liv. Der jeg skal se Verdens Beste Band. Igjen.

Det er utrolig mye deilig å se fram til... bare man gjør jobben sin og kommer seg gjennom det man skal nå, så er det et utrolig fint lyst på andre siden. Kom igjen, Anne... bare... litt... til... nå...

En forsmak på sommer

2006-04-06T11:25:00.000+02:00

Sitter på skolen, i fjerde etasje, solen skinner inn gjennom vinduene, og ett øyeblikk der så innbilte jeg meg at det var juni og sommer, og jeg ble så fryktelig glad!

Lyset, varmen, tanken på å gå ut i asfaltjungelen der sola og heten treffer deg, du går i tynne klær og likevel er det varmt, du nipper til en cola mens sandalene klapper mot bakken. Verden er lett brun bak solbrillene, forbi suser scootere og kabrioleter.

Man stikker på Rema og kjøper Lysholmer og neper, drar på Marinen der man sitter i det friske, tørre gresset med gode venner og koser seg til langt utpå ettermiddagen. Kanskje har man en sommerflørt man kan ligge i armene til og tafse på... kjenne den varme huden hans inntil din, huden som lukter mildt av svette og kroppsvarme på grunn av den hete dagen. Leppene hans som smiler mot dine.

Vri åtter på et teppe, ølen som sakte går deg til hodet, en Farris lime for å slukke tørsten, og senere flippflopper man seg hjem der man har fantastisk sex med vinduet åpent, fuglene som kvitrer utenfor, barn som hoier og leker seg, enda flere scootere som suser forbi...

Det er nok fortsatt fem grader og snø her utenfor... men følelsen hadde jeg et lite sekund der... det var herlig!

Så har man gjort det også

2006-04-03T23:05:00.000+02:00

Ting man gjør i fylla:

Legger tørris på hånda si. Tørris er minus søtti grader og gir huden frostskader. En uke senere begynner huden å sprekke. Kanskje ikke så lurt?

Men det var en helvettes til fest!

Moro på en søndag

2006-04-02T21:44:00.000+02:00

Hahahaha... dette tror jeg må være det morsomste jeg har sett på nettet på lenge... jeg lo så jeg skreik!

All in

2006-04-01T20:26:00.000+02:00

I utgangspunktet hadde jeg like mange sjetonger som de andre. Jeg satt der, frisk og optimistisk, og syntes poker, det var kjekt ja, det ga lovnad om morsomme tider. Så ble jeg fresh, satset hardere, vant noe, tapte noe. Til slutt satt jeg igjen og var banna sikker på at jeg hadde de beste korta. Jeg slengte sjetong på sjetong ut på bordet, den ene svarte etter den andre, til jeg skjøv alt inn på bordet og proklamerte: All in.

Å tape hele dritten var som å bli frastjålet et glass vann i en ørken. Måpende satt jeg der tilbake med våte øyne og kikket på sjetongene som ble skuvet vekk fra meg.

Men jeg spiller tøft. Jeg gjør det. Jeg gidder ikke å sitte å slenge ut femmere. Jeg kjører på i tusenlappstil. Jeg tryner hardt når jeg først gjør det, men jeg har ikke tenkt å sitte og spille om småpenger.

Big money, baby. Sånn er jeg bare.

Tegn på at man begynner å bli litt for nerdete

2006-03-28T10:42:00.000+02:00

Du veit at du er i ferd med å bli nerd når...

...du leser "I.T.-veske" i stedet for "it-veske" i en veskeartikkel i Cosmo
...du bytter inn et par nykjøpte, høyhælte sandaler for å få råd til en PHP-bok
...du synes denne er det morsomste du har sett på lenge
...du sier "progge" i stedet for "programmere"
...du veit hva "All your base" er for noe
...en mobiltelefon som bare kan brukes til samtaler og sms er ingen "ordentlig" mobiltelefon
...ferdigskrevede CMSer er bare for pyser
...du vet hva en CMS er
...hver gang mattelæreren din bruker ordet "matrise" tenker du PHP
...du bruker nettet til å sjekke bussrutene fordi den fysiske papirutgaven ligger mer enn to meter unna deg
...du bruker uttrykket "w00t" konstant
...over halvparten av alle måltider inntas foran skjermen
...du synes ordet "fnutt" er søtt
...du tar alt pcen din gjør personlig og går fra konseptene om du ikke kommer deg på nett
...du prater mer på msn enn du gjør i det virkelige liv med utvalgte folk
...all virksomhet som skjer på pcen er minst like viktig som alt det andre som foregår i livet ditt

Jeg må skru av lap'en nå. NÅ. Og komme meg tilbake til RL... KREMT. Altså, jeg må ut i sola (som ikke er der) og gjøre noe fornuftig... som transportteknikkoppgave. Urg...

Det kan bare drite og dra, alt sammen

2006-03-27T23:27:00.000+02:00

Verden er kynisk.

Fra jeg var liten av har jeg gått rundt med en tro om at det finnes udødelig kjærlighet. Noe som ikke lar seg kvele eller ødelegges, som har en egen eksistens, som eksisterer utenfor vår egen forståelsesevne.

Nå veit jeg jo at det ikke er sånn. Jeg har gått rundt og vært sørgelig naiv i nesten tjuefem år. Alle menneskers handlinger er egoistisk motiverte. Man gjør, bevisst eller underbevisst, det som gagner sin egen interesse. Det er rett og slett et overlevelsesinstinkt.

Det gjelder hvertfall det motsatte kjønn. En ekte heterofil mann drives kunn av sin egen fornuft og hans seksualdrift. Ting som han ikke kan forklare med ord bryr han seg ikke om. Han er rett og slett immun for Cupids arrows. Han har et beinhardt skjold der ting som luuv bare preller rett av. Den dagen han oppdager at han er så glad i noen at han ikke kan beskrive det, så blir han bare skremt og blir kvitt dette ulumske, han rister det av seg med en gang.

Det er synd men sant, menn kan bare brukes til tre ting: Banke opp folk, reparere vasken din og gi deg orgasmer. Om du noensinne skulle tro at de kunne få følelser som i det hele tatt ligner på dine, glem det. Det er en illusjon født for å bli.

EDIT: (lagt til 3. april)
...og for den som vil vite mer om saken: Overhørte noen gutter i kantina snakke skikkelig mannete og nedsette om både damene sine og jenter generelt. Men etter å ha tenkt på det innså jeg bare at de beskyttet seg selv, og det faktum at de rett og slett måtte prate om ting og tang betyr jo bare at de hadde behov for å lufte følelsene sine fordi de tenkte mye på det. Så jeg trekker tilbake frustrasjonen... om bare dere menn kunne være litt mindre straight forward... men then again, jeg tyvlytta jo :P

Muh

2006-03-27T16:21:00.000+02:00

Beklager, dere som bruker å lese meg fast... jeg får ikke til å skrive noe som helst. Jeg har ingenting vittig eller morsomt å fortelle. Jeg driver bare og flyr rundt og fester og det er egentlig ikke så mye å fortelle... annet enn at jeg ble kidnappet på Samfundet av en meget stilig ung mann på lørdag. Han bar meg ned tre etasjer for å få meg ned på hybelen sin og så spanderte han øl. Veldig morsom episode. Pluss at jeg spilte poker og drakk øl til ni på mårran. Ah, the things you can do when young and single...

Dagens klagemur

2006-03-16T20:42:00.000+01:00

Jeg var skikkelig bleik, uggen og trøtt på skolen i dag, og måtte gi tapt etter å ha spist pannekaker med blåbærsyltetøy i kantina. Kroppen skreik "hjem! sofa!" så jeg takket for meg og sa jeg måtte hute meg hjem for å legge meg litt nedpå. Senere mottok jeg denne beskjeden på msn:

Er du syk? Har du fått influensa, kanskje? Omgangssyken? Sovet lite? Neida. Når Anne er kvalm og trøtt på skolen så er hun selvfølgelig gravid. Lurer på hva folk tenker om meg, egentlig...

E-coli. Der får dere, late nordmennjævler, for å ha en forkjærlighet som noe så ekkelt som oppkvernede kjøttrester. Kjøttdeig er omtrent det ekleste jeg veit. Den gjør deg lat, kvalm og oppblåst. Mmmm. Joa, kidsa liker det, greit nok. Men selv om hunden min liker å drikke av toalettskålen betyr ikke det at jeg lar den gjøre det.

En annen ting man har å si noe om i dag er shampo. Eller shampoo eller sjampo eller hva det heter på godt norsk. Når jeg vasker håret (og kroppen forøvrig) er jeg ikke opptatt av om det lukter blomsterbed eller at det er en fjerdedel fuktighetskrem og olje og tilsatte møkkastoffer som gir huden din en radioaktiv glød. Når jeg vasker meg vil jeg bli rein. Det vil si at jeg gidder ikke å bruke shampo / shampoo / sjampo som får meg til å klø mer enn jeg gjorde før jeg gikk inn i dusjen og som får meg til å ville vaske håret to ganger om dagen. Skittent (!) salgstriks. Sunsilk er oppskrytt. (Men fy søren så godt den lukter... sukk. Man kan ikke få begge deler her i verden...)

Ellers vil jeg gratulere Martin som har kuppa testen min. Well done!

Surfer litt

2006-03-15T15:27:00.000+01:00

WTF? Elin Tvedt på break.com??

Og hahahaha... slemme folk...

For de som liker WoW, sjekk ut dette, det var jo pent som bare juling!

Mat!!

2006-03-14T20:12:00.000+01:00

Denne uka blir hard. Madrugada spiller fire ganger på samfundet, flere har meldt sitt ønske om å bli med på hybelfylla, og lørdag har Ida fest. Og i går endte jeg på ølfylla etter samfundetjobbing. Dette blir tøft.

Kroppen min vil ha noe. Jeg har trøkket i meg sjokolade, godteri, kjøtt, egg, fiber, melk, kaffe og enorme mengder majones, men fortsatt vil den ha noe. Akkurat nå er jeg fysen på pizza med salami og jarlsberg... men får vel nøye meg med paprikafylte oliven.

Jeg hater å være bakfullfysen.

Positivity

2006-03-09T09:14:00.000+01:00

Here comes the sun, little darling
Here comes the sun, I say
it's all right

Little darling,
it's been a long, cold and lonely winter
Little darling,
it feels like years since you've been here

Little darling,
the smiles will return to the faces now
Little darling,
it seems like years since you've been here

Here comes the sun, little darling
Here comes the sun, I say

it's all right.

Det finnes gull ved enden av regnbuen. Lyset i enden av tunnelen er ikke alltid et tog. Etter vinter kommer alltid vår. Over skyene er himmelen alltid blå.

Det er alltid et lysglimt i vente. Look for the little highs.

Sola gjør noe med meg. Jeg er et biologisk maskineri som elsker D-vitaminer. Here comes the sun. Herrlig.

Feed deg

2006-03-08T09:56:00.000+01:00

Da har jeg slått på Atom Feed.
Tror jeg.
Kan noen, øh... sjekke...?

(Her må det tilegnes langt mer kunnskaper... kan noen f. eks. fortelle meg om det finnes en måte å laste ned alle innleggene sine, og i hva slags format de da lagres i? Og om det da går an å overføre disse til et på-egen-server-blogsystem som f.eks. Pivot eller Greymatter? Hvorfor er jeg i en parantes?) Sånn ja.

Den nye Pink-sangen er forresten HORRIBEL. Jeg hater den allerede. Og hva er det med det nye Grandiosa-støntet?? Jeg kommer til å kjøpe MINDRE grandis nå (og jeg var en god kunde) fordi jeg ikke årker å bli minnet på den schtøgge sangen hver gang jeg ser Grandiosa-logoen...

Jeg skal også søke jobb snart. Den jobben skal jeg HA. You pepål watch me. Når jeg bestemmer meg for at jeg skal ha noe så ender jeg som oftest opp med å få det. MUAHAHAHAHAHAHAHAAA

(Og om jeg ikke får det så later jeg seffen som om jeg aldri ville ha det......)

Åh, ja, er det ikke Gratulerer Med Dagen man bruker å få på denne dagen? Så gratulerer med dagen til alle dere biaches out there. Jeg er veldig glad noen gadd å ta seg styret med å libereite oss. Jeg kan, i en alder av 24, ligge og vri meg og sove leeeenge og ikke trenge hute meg opp klokka halv seks for å ta meg av mann og skrikerunger. KUDOS! (Før dere åpner kjeften og kommentarboksen og mæler om alt jeg tilsynelatende ikke har tenkt på: SELVFØLGELIG er det mange som lever sånn, men jeg mener at hadde dette vært for femti år siden hadde jeg sikkert allerede hatt to rosa på dette punktet. Man var vanligvis gift rundt 21. Jeg trenger ikke gjøre det i det hele tatt om jeg vil. Det er kudosen.)

Hun nye dama til Kyrre er forresten morsom. Nå har hun et lengre innlegg om at pene menn aldri er sexy, og at de må bli menn før de er sexy. Amen!

Og her følger to påstander... er noen enig?

1. Lave menn er alltid bra i senga.
2. Menn som er dårlige til å kle seg / kler seg kjedelig (men er kjekke) er alltid bra i senga.

Og legg merke til at det IKKE står at høye menn er dårlige i senga... don't twist my words!

Er det noe i det? (Meningsmåling til kantineslaberaset...)

Bedre enn sex

2006-03-05T22:00:00.000+01:00

Man er FRISKMELDT!

Man har vært til ortoped. Ortoped flirte og var hyggelig og sa "så du er aktiv, du da?" og jeg sa "jeg er ingen skisprinter da..." men han mente jeg absolutt kunne betegnes som aktiv, noe som gjorde meg nervøs da han definerte dette etter to minutter og at dette kunne tyde på operasjon var nødvendig da aktive mennesker oftere opererer knær enn mindre aktive. Men han sa at legen min hadde missa litt på beskrivelsen sin og at det var som jeg selv trodde ved å tolke MRen via Gugel: Ja, ingen korsbånd er gått, men det var dine mediale kollateralligament da, la oss se på dem. Kle av Dem på kneet, Frøken. Og jeg gjorde. Og han knadde. Og han tok tak i ankelen, vred foten til begge sider og førte beinet mitt opp og ned. Så tok han tak i foten, trykket kneet først lett innover, så hardere. Jeg kunne kjenne det, men det var langt fra lågt. Så smilte han. Så smilte jeg. Så sa han "dette kjennes da veldig stabilt ut!"

SEJER!

For fra da av visste jeg at det var Rockytheme på vei ut døra. Jeg hadde grudd meg til timen, så for meg narkoser og operasjoner og krykker og fysioterapauter. Men innerst inne visste jeg det. Jeg visste jeg egentlig var på bedringens vei.

Skal jeg tilbake da? Neinei. Nå kan du begynne trene deg opp igjen. Du har tydeligvis hatt godt av treningen. Kudos til meg. Du trenger bare komme tilbake om du kjenner smerter. Smerter! Har jeg smerter?? Nei!! Faren er bare at jeg kan få noen slitasjer i menisker og blablablablaaahh...

Så på torsdag var jeg på FUNK. I dag var jeg på NIKE ROCK STAR. Jeg var rød som en tomat, heiv etter pusten og drakk en liter vann på en halvtime. Men tro meg, folkens... jeg var et eneste stort glis under begge timene. Et eneste stort glis.

She's back. She's fucking back.

Hest er best

2006-03-01T11:09:00.000+01:00

Jeg har lyst til å riiiii!!

Det er ingen ting som å sitte på en stor, varm og energisk hest. Kjenne musklaturen som jobber under deg, se ørene som flikker fram og tilbake, kjenne lukten av den store manen som kiler deg over hendene. Kjenne at det er en sterk personlighet som tillater deg å kontrollere seg, fordi den under all staheten og temperamentet har mer lyst til å samarbeid enn noe annet.

Når du får den følelsen av at en hest du har ridd mye stoler på deg, når dere får et unikt samarbeide... en genuin medfølelse med et dyr du ikke kan kommunisere med med ord, men som du snakker med gjennom kroppsspråk og lyd... det er en helt spesiell følelse som ikke kan beskrives. Jeg aner ikke hva vi skulle gjort uten dyr. Man får så mye gjennom å kommunisere med dyr. Og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten hest.

Akkurat nå har jeg ikke ridd siden jeg var på alle tiders drømmeferie, nemlig på en ukes ridetur på Island. Turen gikk fra nordøstsiden til nordvestsiden av Hekla. Jeg og min venninne Kjersti red gjennom et svensk firma som heter Häst och sport resor, og de igjen samarbeidet med et firma som kaller seg Land og Hestar, som er drevet av fantastiske Duna og hennes mann, og det er Duna som eier alle hestene vi hadde med. Det var kanskje 70-80 hester og 25 ryttere til sammen, og vi skiftet hester 2-3 ganger om dagen, så de ikke skulle bli slitne.

Jeg fant spesielt én hest som var skikkelig rå, en 12 år gammel vallak med navn Lúkas. Han var sterk som en okse, men jeg klarte å ri han med kroppen og hendene. Å ri en islandshest er nemlig litt annerledes enn å ri en hest på klassisk engelsk vis: man bruker hoftene og lårene, "setet", mye mer. Man bruker knapt foten fra kneet og ned, det som på britisk ridestil kalles "sjenklene", og som er en viktig del av den britiske sitsen. Islandshester skal være vare for vekt og trykk. Lúkas hadde en behagelig, gyngete galopp og en herlig tølt, og han vekslet mellom disse to formene nesten konstant. Han var som en snill, men sterk gyngehest som lot meg nyte turene jeg hadde på han mer enn på de andre hestene. En annen morsom ting med han var at han oppførte seg som et svin til de tyngre, mannlige rytterne, kanskje fordi de var litt "herskende" og voldsomme i sin stil, men når jeg satt der med seige bevegelser, stødig hånd og et fast sete, så gikk han som en drøm. (Dog, han sleit meg rimelig ut på en etappe, når vi nærmet oss gården. Da måtte jeg bare gi opp og la han gå.)

For noen bilder fra Islandsturen, sjekk her.

Jeg savner å ri. Jeg MÅ få råd til en liten tur til Hjerkinn Fjellstue, der jeg og samme Kjersti var året før vi dro til Island. Jeg DØR om jeg ikke får ri snart.

Grunnen til denne hestesyken er at jeg har sittet og sett litt på Ringenes Herre igjen denne helga... og det er det jo så mange flotte hester at man blir jo sprø. Spesielt den hesten Arwen rir på i den første filmen, når hun flykter med Frodo til Rivendale. Det er en hvit hingst som egentlig heter Florian. Shadowfax er også rimelig digg, det er to hester som "spiller" han, og begge er kjempefine. Viggo Mortensen endte opp med å kjøpe dødslekre Uraeus, som spiller Brego i filmene. Også diverse av Rohanhestene er dødsdigge, blant annet Éomers hest. Det er bare så arti å se på "behind the scenes"-materialet hvordan skuespillerne båndet med hestene. De jobbet jo med dem dag ut og dag inn, og da blir det spesielt hardt å forlate dem. Derfor var det mange av skuespillerne og crewet, i tillegg til Viggo, som endte opp med å kjøpe flere av hestene.

Jeg har ridd lenge, fra jeg var ca. åtte år. Jeg var blant annet med min venninne Anette på hytta hennes i Meråker veldig mye da vi var yngre, og bildet fra høyre er av meg på Thule, ei fuks hoppe som var utrolig digg å ri. Sprelsk med en ufattelig deilig gange. Man ble knapt støl etter en hel dag i fjellet på henne.

Det har vært mange hester i mitt liv, men den som har betydd mest var nok Brille. Mange kjenner nok igjen denne godklumpen av en fjording fra rideskolen på Reppe Ridesenter. Han takket for seg i høst etter et kolikkanfall, det er alt jeg vet.

Jeg må bli rik, så jeg kan kjøpe meg gård med hester. Jeg har alltid vært en naturfreak av natur, tror jeg. Akkurat nå savner jeg lukten av granbar, vått gress og en talgete hesteman... kaffe kokt over bål, grillete brødskiver, solbrenthet, en deilig tretthet i beina og kroppen... øyne som glipper og et smil om leppene. Jeg trenger å dra på tur.

20 random sanger

2006-02-25T19:04:00.000+01:00

I dag kjører vi skikkelig bloggstil. Denne fant jeg til Kristin.

1. Slå på Winamp/iTunes med alle sangene (502 på bærbaren) på hele dataen i spillelista.
2. Sett på shuffle. (Eller "tilfeldig rekkefølge" som vi liker å kalle det på norsk. - Anne)
3. Skriv ned de tjue første sangene som dukker opp, uansett hvor flaut det enn måtte være.

Dolly Parton * Jolene
Violet * Horse
Ten Sharp * You
Godspeed You Black Emperor * My morning jacket - I will be there when you die
Kanye West feat Jay Z * Never let me down
Whitney Houston * Queen of the night
Janet Jackson * All Nite (Don't Stop)
Sinead O'Connor * Jealous
Him * Razorblade romance
Underworld * Born slippy
JJ72 * Improv
Black Eyed Peas * Don't lie
Miss Dynamite * Judgement day
Angie Stone * Wish I didn't miss you
Ciara & Ludacris * Oh
Kanye West * Golddigger
Travellin' Strawberries * It's hard to be a nissemann
Toni Braxton * You're making me high
Air * Bathroom girl
Mira Craig * Trouble

Føler jeg klarte å unngå de helt store flausene. Dette er faktisk ganske representativt for det jeg bruker høre på. Sånn for det meste hvertfall. Hadde jeg aldri trodd ville skje.

Dette må forresten gå inn i historien som helga man drakk. Masse. Klassefylla på torsdag, garderobevakt på Samfundet og hybelfylla i går, og i dag skal jeg være barvakt på LIM-hybelen. Det kan bli seint. Lite søvn. Men jævli gøy.

Dagens Kiri
"Æ nækte å kjøp singelforsikring!!" Kiri litt frustrert over at hun må kategoriseres ved kjøp av voksenting

Duften av mann

2006-02-19T14:33:00.000+01:00

Dagbladet Magasinet hadde en reportasje forrige lørdag om hvordan man velger partnere etter lukt. Jeg har alltid vært en tilhenger av denne teorien, også innimellom slagene der avisene skriver om den, som vanligvis er sånn ca. hvert andre år. Denne gangen sier artikkelen at kvinner har bedre utviklet luktesans enn menn, og at menn som "lukter godt" har en tendens til å være "mer symmetriske" (her forklart som "mindre asymmetriske") enn de som har lukt som tiltaler kvinner mindre.

Artikkelen sier videre (og jeg har lest det mange ganger før) at lukten sier mye om genetikk, og at vi ubevisst velger partner som passer oss bra genetisk med tanke på forplantning. At det ikke bare er utseende, sjarm og personlighet som tiltaler oss, men at vi også går etter lukter.

Jeg kan ikke si dette sjokkerer meg. Jeg vet at lyst har mye sammenheng med lukt, enten man har tenkt over det eller ikke. Selvfølgelig trenger det ikke gjelde for alle, men jeg vet med meg selv at en ekstra bra lukt er med på å avgjøre om jeg synes fyren er digg eller ikke.

I et t-skjorteforsøk (som ei venninne av meg faktisk var med på!) ga de forskjellige menn t-skjorter som jenter i ulike dager av syklusen sin hadde brukt. I dette forsøket fikk mennene lukte på t-skjortene mens de fikk se bilder av jenter. Suprise, de som fikk lukte på eggløsnings-t-skjorter syntes jentene var langt penere enn de som fikk lukte på t-skjorter bært av jenter i en annen ende av syklusen. Overraska? Nei. Selvfølgelig er lukten av en (urg, ekkelt uttrykk) parringsklar jente mye bedre enn en, øh, tilsmutset jente. Det sier seg jo selv! Hvorfor har man sex? Forplantning! Ikke at man trenger lage barn med en eneste gang, men man kan jo utnytte situasjonen? La seg forføre av tanken på at man er del av en dørti og herlig urkraft som tilsier at man bare skal la det stå til?

Jeg husker at jeg elsket lukten av eksen min. Han hadde en mandig og berusende lukt jeg aldri ble lei av. Jeg kunne lukte på t-skjorta hans og bli glad av det. Jeg husker spesielt en gang vi var på hyttetur med mange andre, det var kveld, folk var godt brisne og det var varmt som bare juling inni hytta, og han satt med en adidas-ulltrøye på og spilte gitar. Han var såpass varm at han svettet, han hadde brukt den skjorta hele dagen. Jeg husker enda følelsen av å snike meg bak han, legge armene rundt kroppen hans og sniffe inn lukten av ham, og jeg fikk aldri nok av den lukten. Jeg klemte han hardt og lot nesetippen gli over nakken hans, og følte at jeg tilhørte ham, det var min lukt. Han var den med tillatelse til å forføre meg. En utrolig herlig følelse. (At han ba meg pelle meg bort fordi jeg var klengete og han prøvde å imponere alle sammen (inkludert de andre jentene) med sine gitarferdigheter, er en annen del av historien.)

Så han hadde sikkert gitt meg godt genetisk avkom, eksen min. Eller var det slik at jeg lærte meg å like lukten hans etter at jeg ble sammen med ham?

Doubt that.

Jeg tror det finnes lukter som forteller deg om dette er en bra match eller ikke. Jeg tror vi bruker nesa instinktivt når vi håndhilser på en ny fyr. De sier jenter vet i løpet av sekunder om hun er villig til å "go there" med en type. Kanskje det er lukter som gjør det? Jeg så et program om en sporhund i New York for ikke så lenge siden. (Animal Planet-slave, sjø.) Der forklarte eieren hans at lukt "legger seg" etter en viss tid, for så å forsvinne derfra etter en annen viss tid. Om det kommer et vindkast, forflytter lukten seg, noe som i hundens tilfelle kunne føre til at hunden snuste seg fram på feil side av veien. Altså, lukt er fysiske ting. Lukt legger seg i lufta og er noe konkret. Vi bør jo også være i stand til å oppfatte dette konkrete?

Lukt av sexy mann gjør meg glad. Lukten av en mann, når han er så svett og jævli som bare mulig. Forbi den åpenbare stanken, hva lukter det? Er det ikke en deilig blanding av testosteron, konkurranseinnstinkt, huleboer og sexy elsker? Er det patetisk å ikke ville dusje fordi man vil bære med seg lukten av noen etter et tafsbart møte? Å krølle seg sammen på brukte laken og trekke inn lukten av en elsker som har forlatt redet?

Samtidig, er det ikke ille patetisk at vi fremdeles, etter så mange tusen år med oppegående (?) hjerner fremdeles går etter så banale ting ved valg av partner? Ikke lenge etter denne artikkelen hadde Magasinet en annen artikkel om hvordan vi velger partnere som ligner oss selv. De har også skrevet om dette tidligere. Jeg kan ikke si jeg føyer meg inn i rekka... jeg har blitt betatt av høye menn med "engelsk lord- utseende" (hmm. det er faktisk flere av dem...), små, runde musikere og rødhåringer med sti på øyet. Hva er fellestrekkene for disse? Kanskje at de alle luktet "godt"? Jeg har nevnt tidligere at jeg faller for typer med en viss "særhet". Men er det nå egentlig det som er fellestrekket?

My guess: Sammensetning. Men jeg tror man underbevisst går etter noe når man "vurderer" noen. En annen ting er den påstanden om at jenter går etter mer "macho" typer når de har eggløsning, og omvendt. Jeg tror på den teorien der. Så absolutt. Man vil forplante seg. Man vil besudles av en fyr med best mulig matchende gener. Vi lurer oss selv.

Det er trist å si det, men jeg tror ikke på noe Kjærlighet. Eller altså, kjærlighet fra første blikk. Kjærlighet er noe som utvikler seg over tid, og det må ikke tas lett på. Hvordan man møter noen man liker, derimot, er et sjansespill. Det finnes ikke én rett person for hver, for det er flere kroppen din kan finne på å skrike etter og narre deg til å like. Jeg har følt at jeg kan "høre til" mange forskjellige typer menn, og det usjeste er at man kan finne på å kle seg likt for å føle tilhørlighet til noen. Lærsmykker? Da går jeg også med det. Slapsete jeanstype? Hey, jeg har hull i buksa jeg også. Er det ikke patetisk??

Jenter trenger å føle tilhørlighet med noen før de lar seg besudles. Vel, kanskje ikke alle, og kanskje ikke alltid, men jeg tror jeg er litt sånn. Jeg trenger å stole på noen før de får komme inn i hjernen på meg, og det er da det er best. Sånn sett er jeg vel ganske gammeldags.

Samtidig... jeg vil ikke eies. Jeg kommer aldri til å forstå dette kjæresteriet... fordi jeg har aldri opplevd det. Sånn egentlig. Jeg har "lekt" kjærestepar på videregående jeg også, men det var aldri ekte kjærlighet. Jeg vet ikke om jeg kommer til å oppleve noe sånt uten å føle at det er kroppen min som drar meg i én retning og fornuften i en annen. Huff, er jeg ikke håpløs, naiv og umoden? Stakkars den fyren som tar på seg meg... han kommer til å trenge et kraftisk sliperedskap. Eller er det derfor jeg forstatt er u-eid? Fordi jeg tror alle forhold er med arbeid enn det er glede?

Sånn blir man når man ikke er oppvokst med to foreldre... du veit åssen det er. Alt man ikke "vet" kan være bra på forhånd, er man skeptisk til.

Dette var da opprinnelig rant om lukt, nå rant om "hvordan min biologi lurer meg til å gjøre ting og gir meg ønsker jeg ikke egentlig vet om jeg vil ha". Å være mortal, asså. Det er et helvettes strev.

Fnis.

Gud vil meg godt igjen!!

2006-02-14T10:51:00.000+01:00

Dette er en VIKTIG melding.

Fredag klokka halv ni skjer det noe revolusjonerende fantastisk. Det er et så stort kryss i taket, griser flyr, helvete har fryst over. TV3 skal begynne å sende SESONG 1 AV X-FILES.

Og ikke nok med det. De starter løpet med å servere en TOTALoverdose: TRE episoder. TRE. Hallelujah! Vet ikke om jeg takler det! Kanskje jeg må ta opp alt i tilfelle jeg besvimer på sofaen?! Jeg skal IKKE ut på fredag, jeg gir ikke etter for NOEN form for ønsker av å dra meg med ut, verken det er for å møte landslaget i boksing på byen eller hybelfylla på Samfundet. Fredag skal jeg se X-files.

Om noen bare visste (eh, noen gjør det sikkert) (dere andre har sikkert allerede skjønt det) hvor mye jeg har savnet denne serien, og hvor mye det har ergret meg at det ikke går an å få tak i alle sesongene på DVD billig. Jeg har ikke råd til å betale 500 per sesong (lenger) (skal jo nevnes at jeg kjøpte alle sesongene av Buffy da jeg var under arbeid) og har enda ikke fått tak i noen som har investert i dem. Jeg har villet sett denne serien så lenge. (Ikke nevn nedlasting til meg. Jeg har ikke plass på pcen min til ørten sesonger av en TV-serie.) Og nå SKJER det. Jeg skal få se X-files igjen!! Fra første sesong, den geniale sesongen... det er så bra *snufs*

Og hvorfor min obsession over denne serien? Hakke peil. Var det at kallenavnet mitt var "Scully" på ungdomsskolen på grunn av mitt røde hår? Var det at det var det første av "skrekk" jeg turte å se på? Var det de mystiske omstendighetene, den mørke atmosfæren og de kule figurene? (For tenk, det heter fortsatt figur i det norske språk. Ikke karakter. Det er sånn du får når du har tatt eksamen.) Var det totalmangelen på high school-aktige intriger? Var det min fascinasjon for størrelsen på David Duchovnys nese?!

Lite vet jeg, men jeg vet at en av mine all-time favorittserier er tilbake på TV. Jeg jubler, jeg gråter, jeg ler, dette er den beste TV-nyheten siden... EVER.

Nåh. Hvem kan man lure til å begynne å sende repriser av sesong to av Lonesome Dove...?

Brokeback Mountain

2006-02-06T23:45:00.000+01:00

Var og så Brokeback Mountain i går.

Hva kan jeg si. Filmen sitter ennå langt inn i ryggmargen på meg. Jeg tenkte på den da jeg gikk og la meg i går, jeg tenkte på den da jeg våknet i morges, jeg tenkte på den innimellom i dag. Og da jeg snakket med to av jentene jeg så den sammen med kunne begge bekrefte at de hadde tenkt akkurat like mye på den.

Hva er det med en film om to cowboyhomser som får tre jenter til å pønske sånn? Greit nok at den var rimelig heit til tider... to, unge kjekkaser som sloss og elsker så man nesten kan føle testosteronet komme gjennom skjermen. Jeg har alltid kødda med at gutter som kliner er moro, og det er det absolutt fortsatt... men det var ikke "boy-on-boy-actionen" som var temaet her. Egentlig. Filmen handler om uoppfylt kjærlighet, og alt som følger med det. Om de to gutta hadde fått ranchen sin oppe i fjellsida, hadde de da faktisk levd lykkelig resten av livet? Eller ville de begynt å krangle om sauehold og forlatt hverandre? Er det ikke slik at uoppfylt kjærlighet virker så forlokkende og sterk at den i ettertid blir sett på som mer enn den egentlig kanskje i utgangspunktet var?

Romeo og Julie. Er ikke alle like forelsket som dem i starten? Ville ikke enhver forelskelse og kjærlighet som kommer ut av det ha syntes sterkere i etterkant om den ble hurtig avbrutt av eksterne hendelser?

Gutta på fjellet, Rome og Julie. Valgte de ikke bort hverandre til syvende og sist? Fordi de lot ting utenfra påvirke hverandre nok til å ikke forbli sammen? Spørsmålet er jo hvor mye man kan kreve av sitt eget liv for å få være sammen med den andre. Når kjærligheten blir framstilt som siste filmatiseringer av disse to historiene mener man jo selvfølgelig at man bare skal kaste fra seg alt man har i hendene for den andre personen. Men slike valg har oftest så store konsekvenser at de kommer til å fortære både personene og forholdet til syvende og sist, og man sitter igjen med ingen ting. Man har gamblet og tapt hele potten. Men kan man dra hjem fra spillet med alle sjetongene i lomma?

Kjærlighet gjør blind, vennskap gjør klarsynt. Hvordan skal man klare å stole på sine egne følelser når hjertet og hjernen konstant er i syvende gir, verden plutselig føles annerledes, alt smaker mer, lukter mer, blodet bruser i kroppen, kaffe, alkohol og mat er unødvendig, man drives av minner, sanseinntrykk og en kroppslig og mental kåtskap som driver deg til vannvidd dag ut og dag inn, søvn er unødvendig og alt er morsomt og interessant? Hvordan skal man sette det man opplever inn i konteksten av det som faktisk er resten av livet ditt når alt føles fullstendig unormalt? Det er nesten litt som når noen dør. Hvordan skal du kunne gå tilbake til ting slik som de var, når dette nye farger livet ditt så voldsomt?

Man blir liksom satt litt i dilemma. Vil man være et menneske som følger hjertet eller fornuften sin? Kan man sitte og ta sjansen på at noe lignende kommer til å hende deg igjen? Blir man nødt til å vente til en tsunami tar halve familien din eller en brann tar huset ditt før du innser at du har noe spesielt her? Men fakta er jo at man skal leve en stund. Man kan ikke leve flyktig og hver dag som sin siste om man skal klare bygge noe i livet, om man skal ha mennesker man stoler på i hverdagen sin, om man skal kunne ha et normalt liv med andre mennesker. Igjen, som i romantiske fortellinger, tar den ene personen i Brokeback Mountain rollen som pådriveren, den andre som den tilbakeholdne. Spørsmålet "hvem av dem gjør rett?" følger gjennom filmen hele tiden, og man sitter på kanten av stolen og tenker "men så vær sammen resten av livet da!" samtidig som man vet at det visst faen ikke er så enkelt. Det vil rett og slett koste dem for mye å gjøre noe utav det.

Men likevel er det en magnetisme mellom dem som ligger over lerret konstant... det er en inderlighet, en ømhet og en tiltreknigskraft som ikke kan benektes. Filmen er en eneste lang kjærlighetserklæring. Selv om historien aldri ble slik vi helst ville sett den, så kan ingen si at det ikke var den forbaskede mest romantiske filmen man noensinne så, at det ikke var en åpning inn til hjertet, sjelen og ryggmargen, som gjorde at man satt igjen i kinosalen med en stor klump i halsen og tårer nedover kinnene. Jeg kommer aldri til å glemme den følelsen jeg hadde på vei ut av kinosalen, ut i den friske, mørke vinternatta. Vemodighet, sorg, oppgitthet... men samtidig en enorm glede for at noen kunne lage noe som kunne røre slik ved meg, noe som kunne få meg enormt våken, få meg til å føle helt ut i fingertuppene, som kunne glede meg ved å vise at man ikke kan benekte spontan og genuin kjærlighet, som kunne få hjertet mitt til å banke hardt og varmt.

Jeg føler meg mer i live nå enn noen gang.

Kne. Fyllefest.

2006-02-05T17:06:00.000+01:00

MR venstre kne.

Sag. dobbelekko T2. Coronar PD fatsat og T1. Traumeutredning. Ingen informasjon om rtg. svar.

Ødem i og langs mediale kollaterialligament. Totalruptur kan ikke utelukkes, men grad 2 skade og grad 3 skade kan være vanskelig å skille billeddiagnostisk. Bone bruise dorsalt i laterale tibiacondyl. Øvrig normale forhold i kneleddet.

R: Skade i mediale kollateralligament grad 2-3.

--> Ække korsbånd som er gått. Det er indre sidebånd som har en grad 2 eller 3 forstrekking. Altså enten kraftig forstrukket eller helt avrevet. Må undersøkes nærmere før de kan si noe mer, men en fysioterapeut jeg snakket med (samboeren til ei venninne seffen, ikke noe hjelp fra noe helsevesen så langt, man må fikse alt selv) sa at det er gode sjanser for at det ikke er fullstendig avrevet. Det er absolutt en god nyhet!

Ellers, tatt opp i lim. Heidundrandes inndrekkingsfest på fredag. Jeg er fyllesyk ennå.

Nettspill mødre synes er morsomme

2006-01-30T10:05:00.000+01:00

Fnis

Og jeg trodde jeg var old school.

Og, ja: Ett avrevet korsbånd, ett delvis avrevet korsbånd. De andre to var fine. (Jeg vet det egentlig er de to på fremre og bakre side av kneet som heter korsbånd, de andre sidebånd, men legen min påstod at det fantes fire korsbånd i kneet, så han mener ikke nødvendigvis at det er det bakre og fremre som har gått.)

Må til spesialist. Jeg tipper det er det innerste sidebåndet som er helt avrevet, for kneet glipper mest til én side; jeg kjenner det f.eks. mest når jeg ligger på siden med ansiktet mot høyre, og skaden er da på venstre kne, men det er ikke like "ille" når jeg ligger mot andre siden. Gleder meg til å få komme til en ortoped og få noen skikkelige svar. Håper det er klart svar på hva de vil gjøre, at det ikke blir sånn... "du må vurdere risikoen med operasjon selv". Jeg med mitt aktivitetsbehov kommer til å velge operasjon i så fall, og det trenger jo ikke dødvendigvis være det samme. (Dødvendigvis? Det skulle være nødvendigvis. Men Dødvendigvis var et ganske kult ord. Om man da ikke tenker at det bare er nødvendigvis når man er tett i nesa. Nødvendigvis. Heh.)

Until then er det å holde kneet i gang og å styrke musklaturen i det. Og IKKE noe dansematte, Anne... fy!

Jeg gir faen- dagen

2006-01-26T16:46:00.000+01:00

Ting jeg har gjort i dag som gjør meg glad:

- Sove til jeg våkner av meg selv
- Hatt fri fra skolen (eller: skulket to økonomitimer, ikkeno krise)
- Spilt alle Muse-albumene, ep'ene og singlene mine i kronologisk rekkefølge (det ble noen timer, ja...)
- Vært i byen med Kiri og handlet ny tegneserie, en Kaizers Orchestra-cd (Maestro) og en splitter ny Muse-DVD, en med live-opptredener fra den samme tour'en jeg var på konsert med høsten 2003 (Absolution Tour). (Ja, de liker å spille konserter.) Hurra!
- Spist feit Rosenborg Bakeri- pizza med skinke
- Spilt Nintendo i flere timer med Kiri
- Lasta ned massse Are og Odin- klipp, samt nesten hele Mira Craig- cd'en
- Trøkka i meg litago, Kims paprika (to grønnsaker!), sjokolade, brødskiver, te og karameller

Kort oppsummert: Sovet, skulka, hørt på digg musikk, trent tomlene og spist meg god og feit. Er dette godt for noe da? Vel:

Jeg og Kristin i klassen snakka i går om at det bare er feite, dumme og blonde jenter som har kjærester. Så første steg er å ete til jeg sprekker. Siden kneet er ødelagt stopper det alle impulser jeg skulle få hva angår trening. Så får jeg vel stikke ned på H&M og kjøpe bleikemiddel og få slitt barbiehår, det lar seg vel gjøre. Det siste er det litt vanskelig å få gjort noe med, men vi fant ut at vi kunne sikkert begynne å spille dumme som erstatning, og holdt IQen skjult for det motsatte kjønn. Vi kunne hoppa over til sykepleien i stedet og begynt å høre på Robbie Williams og drikke hvitvin til sytti kroner på vorspiel.

Det er det gutta vil ha, ikke sant? Ikke sant?? Snille, føyelige tøtter som ikke er i stand til å korrigere dem når de sier noe feil, og som ikke er smarte nok til å finne ut at de driver og peiser rundt på andre kvinnfolk. Som de kan proppe fulle av kjøttdeig og wokretter og hjemmelaga pizza og annet skvip for å gjøre dem enda feitere så de mister selvtilliten og mister utseendet slik at de verken blir sjekka opp av andre eller har mot til å ta kontakt med andre mannfolk. Som kan gladelig ligge på rygg og få kroppen pumpa full av sperm og elske typen sin høyere enn alt på jord og sulle og dulle og kose og sitte med venninnene sine på vorspiel og nippe syttikronersvin mens de baksnakke de aggressive, slanke og høyrøstede single jentene som sitter og digger metal og drikker øl med gutta mens deres egne kjærester er ute og svetter og grafser på andre jenter et annet sted.

Jeg kommer aldri til å gjøre det der. Dere får meg aldri til å bli sånn. Dere temmer meg aldri. Jeg blir heller en posete peppermø som bruker dagene på å jobbe frivillig i Røde Kors enn på død og liv ha en kvapsete og kjedelig ektemann, snørrete unger og stygg enebolig.

Jeg er heller singel i påvente av den riktige enn å bli sammen med noen bare for å gjøre det. Right guy, right place, right time. En eller annen gang må det da for faen meg stemme. Hvor er min sexgud? Hvor er min morsomme, kranglete, sære, grinete og mårrasexye elsker? Han som ikke biter på det bitchye ytret mitt, men samtidig er varsom med det som finnes på innsiden? Dersom jeg ikke kan få den fyren som liker meg for det jeg er så kan det faen meg bare være. Da kan hele dette parmaset bare drite og dra.

Dere temmer meg aldri.

Dancing Livingroom Fusion!

2006-01-18T22:22:00.000+01:00

I disse dansetider må jeg jo bare innrømme at jeg er en del av hypen. Men det er ikke fordi jeg har latt meg bite av So You Think You Can Dance-basillen. Jeg begynte å danse klassisk jazz da jeg var 17, og har siden jeg ble 22 danset "streetdance", klassik ballett og jazzdans, pluss at jeg har vært ivrig bruker av C-timene på 3T, gjerne i de timene som er salsa, funk eller dancepreget. Jeg skrev om dette i en post i desember. Altså om min kjærlighet til dunkende danserytmer, og hvordan dans har åpnet øynene mine for ny musikk.

Men nok blabla. Anledningen er dansematta jeg fikk til jul. Forrige helg dro jeg og Kiri og kjøpte spill til matta: Dancing Stage Fusion. Vi prøvde den allerede på lørdag, og det var kjærlighet fra første... tråkk. Spillet har mange vanskelighetsgrader og mye morsom musikk, og det er UMULIG å ikke like det. Det er også umulig å unngå å bare bli bedre og bedre. Enhver idiot kan danse med denne!

Dancing Stage Fusion er en utgave av Dance Dance Revolution (DDR), som stammer fra Japan. Opprinnelig var DDR en maskin som stod i forskjellige spillehaller, men florerer nå som hjemmespill. Den brukes nå i USA for å få barn ned i vekt. Det arrangeres mesterskaper over hele verden, også i Norge. Han som vant NM sist var 14 år og danset i gjennomsnitt fem piler i sekundet... jeg har nettopp lært meg 1/8-dels piler, og har så smått begynne å prøve meg på "difficult"-stadiet. Målet er å få til Big Brovaz med "OK" på "expert"-stadiet... jaaada Anne, drøm videre... det ser ut som noen har mistet en bøtte piler utover skjermen.

Men nå kan jeg jo ikke kjøre på slik jeg vil heller da. Problemet er jo selvfølgelig kneet mitt. Jeg kunne knapt gå på søndag ettermiddag (men da hadde jeg også løpt til bussen, vært på byen, gått hjem fra byen og danset litt på matta på søndag også, dansematte veldig effektiv bakrusknuser) så jeg har tatt det med ro i det siste. *kremt* Omtrent tre dager holdt jeg... for i dag dro vi den fram i igjen... kan jo ikke dy meg.

Så nå kan jeg sikkert ikke gå i mårra heller, man whatthefuck, hvem kan motstå dette utmerkede leketøyet?? Man glemmer tid og sted og fokuserer bare på pilene som ruller over skjermen. Dessuten er det veldig effektiv trening. Om man velger sangene med mest tempo er man garantert å kunne danse seg rimelig svett på kort tid. Spillet kommer til og med med egen kaloriteller, for de som vil bruke den som effektiv trening.

Seriøst, jeg mener det. Glem alt som heter slankekur, dårlig samvittighet og støttemedlemsskap på SATS. Dropp godteriet og skrapmaten, drikk vann og skaff deg ei dansematte! Koster ikke halvparten av et slankekurs eller et år på treningssenter!

Selv kunne jeg tenkt meg denne...

WWAAAAAHHHHHH

2006-01-15T22:58:00.000+01:00

Jeg vet det er ekstremt klisjé altså... mann i bar overkropp med en baby i armene... og quite frankly er jeg ikke helt tullete etter babyer, men SE på den babyen!! Og SE på den mannen!! Man kan sikkert skjønne (av bildet på logoen) at jeg er litt glad i Dominic Monaghan, men jeg har ikke obsessa så mye over han i det siste... men nå...

Jeg er _F_O_R_E_L_S_K_A_ ! ! !

Bildet er et promosjonsfoto fra Lost episode 2x12, "Fire + water". Sjekk ut bildene fra lost-media.com! SIKLE!

MR med mer

2006-01-13T21:13:00.000+01:00

Da har man vært på Magnetisk Ressonans.

Bra at mannen som opererte maskina visste nok om kvinner til å vite at spilene i en BH som oftest er laget av metall. Jeg kom på selv at den store plastklypa sikkert hadde en fjær av metall, og det hadde den. Av med klær. Hårspenner. Kneet stappet godt oppi en sak. Polstret inn og innelukket. Hette over håret. Monsterstore øretelefoner. Alarmknapp liggende på magen. Så bar det inn i trommelen. Jeg trodde jeg skulle helt inn, men fra halsen og over var jeg ikke inne i trommelen i det hele tatt. Jeg så for meg masse lys og sånt, og at jeg skulle få skikkelig klaus. Men det var jo ikke sånn i det hele tatt. Det eneste jeg ikke hadde forventet meg var alt bråket... det morsomme bråket! Maskina var utviklet av Siemens (i samarbeid med Siemens hvertfall) og den het Symphony, noe jeg fant veldig festlig, da den bråket i et mønster. Jeg kan høre det for meg ennå. Tikk-tikk-tikk-DUUUUUUUUR. Hehe. Først forberedte den seg, så gjentok den samme prosessen fire ganger. Det hørtes hvertfall sånn ut. Moro.

En annen ting jeg merket var at det er ikke så lett å ligge heeeelt stille i femten minutter. Jeg hadde bare lov til å blunke og puste. Bortsett fra det skulle jeg ligge helt stille. I starten kjentes det ut som om kneet hadde veldig lyst til å vrikke på seg, men det gikk over. Etter noen minutter kjentes det ut som om musklene slappet sånn av at armene holdt på å flytte på seg, og da var det irriterende å måtte holde dem på plass, når jeg hadde mest lyst til å bare lukke øynene og late som om jeg lå og tok sol.

Men nok om det. Jeg tenkte jeg skulle havne på fylla fire av sju dager denne uka, men det gikk dårlig. Startet bra ut med øl på onsdag, og en tur på kjeller'n dagen etter. Men tingen er, at Anne, som ellers ALDRI er sjuk, har klart å blitt forkjøla. Så da jeg våknet i mårrest var jeg potte tett, så jeg holdt meg hjemme i dag. Sittet og tørka snørr hele formiddagen. Rundt middagstider kom Kiri hjem med TO frossenpizzaer som gikk ned på høykant, og siden da har vi jobbet oss gjennom level 1 til 7 på Super Mario Bros 3. Rakk aldri redde prinsessa, så hun sitter der vel ennå med hendene i fanget og tvinner tomler. Staaakar. Så i dag blir det ikke noe alkohol på meg. Kanskje i mårra om formen er bedre. Faen. Jeg begynner virkelig bli Gammal.

Jeg er forresten stolt over å kunne kaste mitt kvinnelige perspektiv over ting gutta prater om over en øl. Som oftest har de, akkurat som oss jenter, innarbeidet seg visse oppfatninger over verden og hvordan den fungerer, hvertfall når det kommer til det motsatte kjønn. Jeg har begynt å "blende inn" såpass med gutta nå at de lett glemmer at jeg sitter der etter noen øl. En kompis fortalte om en kompis som hadde tatt med seg deeeen dama hjem, og ble tilbudt frokost dagen etter. For å være grei hadde han bare spurt etter en kopp te, hvorpå dama stopper opp på kjøkkenet og sier "hvordan koker man vann?" hvorpå han selfølgelig tar beina på nakken eller hva man sier og rømmer så fort han kan.

...ærlig talt, gutter, er dere virkelig dumme nok til å tro at noen kan være SÅ dumme? Dama syntes åpenbart fyren var tragisk og ville bli kvitt ham fortest mulig... hun må jo ha humor og intelligens så det holder når hun klarer å dra av den der uten å bli gjennomskuet! Ting trenger ikke virke så enkelt ved første blikk. Vi damer er utspekulerte nok til å finne på akkurat det samme som dere. Minst! Vi er grovere i kjeften på vorspiel, kan være langt slemmere med våre fiender, og som Eddie Murphy sier: de som sier minst og blafrer med øyenvippene er de som har flest lik i skapet. Dere skulle likt å være flua på veggen til en jentegjeng... om dere tror vi er ute etter en trygg ektemann med god inntekt... HE HE. You're being taken for a looong ride... and it's not us riding you for å si det sånn!

Anne registrerer:

Dog, må jeg si, den historien over synes jeg personlig høres ut som en vandrerhistorie.

Kiri snakker om sunn mat, del 2
"Dette potetgullet består jo på en måte av to grønnsaker! Det må jo være ganske sunt?" (Kiri om potetgull med tomatsmak)

Rare ting man finner når man rydder

2006-01-10T20:08:00.000+01:00

Jeg har ikke unnslippet nyttårsånden helt. I går aviste vi fryseren, i dag tenkte jeg å renske rommet mitt for gammel drit. Planen var å ta klesskapet også, men det var så mye papir og ting og tang å henge fingrene i at jeg tror jeg må utsette det til i mårra.

Uansett, da jeg var ferdig med å dra fram tegneblokker og skolebøker fra hyllene i pulten min, gikk jeg løs på de tre pappeskene som står vedsidenav. (De er sånne fine IKEA-esker, de er ikke brune pappesker liksom...) Moro var det hvertfall å gå gjennom dem. Jeg fant uhorvelig mye rart. Jeg visste på en måte det var der, men jeg har ikke gått gjennom dem på et par år, og dette er noe av det jeg fant:

En kalender med navnet "Men in Uniform" fra 2001
En knippe tegninger tegnet på ungdomsskolen (babes i bikini med guns)
Batterier fra IKEA
Et nummer av Nemi
En rosa, DIGER neglefil som fremdeles fungerer utmerket
Rosa neglelakk
To par solbriller
Bilde av utstyret til en jeg bodde i kollektiv med før (...ja faktisk)
En brevskriveblokk med rosa bakgrunn, store, røde hjerter som det står "Rune" øverst på
3T-kortet mitt fra tiden i Steinkjer (herregud for et fiaskohår)
Eldgammelt godteri, hardt som faen
En eske med minipiller
En visdomstann
Russekort av Marita (som jeg bodde sammen med før)
Bilde av en gammel emailkompis fra Sverige der han har på seg Muse-T-skjorta si og ser forførerisk inn i kameraet (hihi)
Bilde av ekskjæreste på ryggen på et parkettgulv med bar overkropp, innsmurt i pisket krem, samt meg som kysser ham, med... krem på kinnet. (Bildet er fra en fest. Altså, ikke noe... hjemmemoro.) Også et bilde av samme ekskjæreste i pilotbriller og min blå skinnjakke (som er LITT trang til ham)
Skolelegitimasjonen fra nevnte eks fra videregående (og bildet hans er fra sjetteklassen, hahaha som han så ut)
En hammer med trehåndtak
Plakater fra filmen "Akira"
Plakater fra tegneserien "Rocky"
Et visakort med utgangsdato i 2002
Brev fra politiet om motatt anmeldelse av tap av mobiltelefon og lommebok i Elgesetergt. 1 *kremt*
Bilder fra singelfesten fra kollektivtiden min, samt bilder fra et vorspiel hjemme til en ekskollega sommeren 2003 der det er mye slikking av kinn og smale øyne ute og går. Også et knippe sort- hvitt- bilder fra min tid som student i Steinkjer, fra "kadaveren", høstens årlige studentkarneval. Pluss noen bilder jeg tok selv med speilrefleks og fremkalte selv fra samme periode, fra da jeg drev og nerda litt med foto
En data-cd jeg ikke har snøring om hva er på
Studiekatalog for NTNU 2000 - 2001
Skatteoversikt for 2001
Tre små flasker med bodylotion (søpla neste!)
En skrivebok som har de ti første sidene fylt med Norrøn språklære, de tjue neste en slags dagbok skrevet i 2002
En grusom mengde lønningsslipper

Nesten så jeg ikke tør å gå løs på klesskapet nå...

Ting jeg ikke kan og har INGEN intensjoner om å lære meg

2006-01-09T12:31:00.000+01:00

Kjøre telemark
Tenne opp i en peis
Strikke
Bake sirupssnipper
C++

Vinterbilder

2006-01-07T17:53:00.000+01:00

Krykkene er offisielt kastet, men jeg tenkte å utnytte min mors gjestfrihet (og kjøleskap) ut helga. En annen ting muttern har som er kult er et digitalt speilreflekskamera av type Nikon D50 som tar helt utrolig fine bilder.

Trondheim har vært helt nydelig de siste dagene. Været var vått helt til tidlig i uka, da alt plutselig frøs på. Resultatet er et totalhvitt, frostfyllt vinterbilde. Til og med spindelvevet på verandaen til muttern er dekket med lange "hår" av frost. Så jeg tok med meg kameraet ut for å forevige dette ekstreme fenomenet. (Ser det ikke veldig kaldt ut her? Og det kan jeg love at det er også...)

Kula har fått på vintertrekket også, men jeg synes nå det ser ut som om den stakkars bilen fryser! Hang in there, lille venn. Snart er det vår, og da skal du og jeg ut på veien igjen!

Kyssing

2006-01-06T16:20:00.000+01:00

*sigh*

What kind of kiss are you?
brought to you by Quizilla

You have a mysterious kiss. Your partner never knows what you're going to come up with next; this creates great excitement and arousal never knowing what to expect. And it's sure to end in a kiss as great as your mystery.

Hhnnn. *Tvinner fingre*

Kyssing er absolutt noe det beste som er med å leve. Verden hadde vært så ufattelig mye døllere og så mye mindre lidenskapelig uten kyssing. Og jeg ventet til jeg var 17 før jeg fikk mitt første ordentlige tungekyss... snakk om å sløse med tida.

Tingen med kyssing er at ingen kyss er like. Og alle er de deilige dersom man gjør det med den rette personen. Altså noen man virkelig liker å kysse, ikke nødvendigvis fordi man er forelska, men fordi man har en slags kyssekjemi, om jeg kan si det på den måten. (Med den gale personen, dog... huff!!)

Et kyss er heller ikke bare et kyss, det er så mye annet som teller inn: hud, hender, hår, varme, øyne, ansikt, armer, kravebein, fregner, svette, klær, pust, tenner... det er så lite konkret, men bare en mengde inntrykk. Og man vet aldri hvordan det er å kysse noen før man har gjort det. Og ingen kysser likedan. Er ikke det herlig? Og kan man det ikke, kan man alltids lære. Alle kan bli bedre til å kysse.

Hvordan liker du det? Energisk og lidenskapelig? Forsiktig og romantisk? Ertende og gledelig? Seigt og sensuelt? Er du den som følger eller den som drar? Kysser du med åpne øyne eller lukkede? Er du stille eller... ikke?

Når det er sagt, så er jo kysset bestemt av to mennesker, ikke bare ett... og kyss varierer vel etter hvem det er man kysser. Et kyss er et representativt møte mellom to menneskers personlighet. Er det ikke? "It's in his kiss". Jaggu tror jeg det er noe i det.

Hun går! (Nesten)

2006-01-05T17:38:00.000+01:00

Stivheten avtar. Nå kan Anne på en måte gå. Det vil si, hun hinker ikke lenger, hun mer halter... sleper det ene beinet litt etter seg med en halvveis vuggende gange. Det ser sikkert ut som om hun har krafting bekkenløsning bare på én side. But she's healing! Man tipper hun går rent om fire til fem dager. Kanskje kan hun jogge inn til Magnetisk Ressonans. Fnis.

[/cæsarmodus]

Trenger du middagstips?

Jeg er i et tøysete humør i dag. Har bare sittet og lest hoinnervis av blogger, drukket kaffe og hørt på div. opera og klassisk. Og Edith Piaff. Det er så sunt og så deilig! Kaffe og klassisk. Ufattelig masse bra ord på K altså! *uskikkelig fnising*

Klassisk fikk meg forresten til å tenke på hvor lik all musikk er i dag. Og før dere musikknerder som av en eller annen grunn liksom er så mye kulere nerder enn nerder av annet slag kaster seg over meg: tenk på hvordan vi lager titler på musikk i dag. Nemlig, etter teksten. Mye av dagens populærmusikk (her mener jeg det som har en vokal i tillegg til resten av instrumentene) er basert på oppbygningen "tekst og melodi" (uten å begynne å sippe grunnet savn av to pensjonerte radiokjemper) og det meste har en tittel som reflekterer verket.

I Gamle Dager var det ikke sånn. Da var musikkstykkene inndelt i symfonier, og ikke i plater, skiver eller album, alt ettersom man liker å kalle det. Neida, noe av det hadde nok navn i tillegg, men det meste het "konsert nummer ditt og datt" eller "symfoni nummer" osv. Rett og slett inndelt i nummer. Litt stilig, faktisk.

Så langt vet jeg bare om Sigurd Rós som har gjort det samme av dagens "populærartister". Liksom, track no. 1. Ferdig. Dette er den første, dette er den andre, så kommer den tredje... minner litt om teknomusikkens inntog på midten av nittitallet (hvertfall som jeg kan huske) da jeg satt på et vorspiel og noen av vennene mine satt og snakket
om hvilke "tracks" som var kulest... og når de ikke visste hviken track den andre snakket om, så nynnet de bare på melodien. Sånn må det vel ha vært sekstenhundretallet også?

- Synes du den konserten er digg eller?
- Vent, åssen en var det... åh, det er den der [nynner melodi]
- Ja nettopp! Den er fin, ikke sant?
- Ja, den er fin!

Ganske morsomt, egentlig. Det er mer samsvar mellom klassisk og elektronika enn mellom klassisk og dagens populærmusikk, for begge har vel en oppbygning som baserer seg på system. Ikke at ikke visesanger har det, men du skjønner.

Det er rart med det. Child prodigys i dag sier det er en stor sammenheng mellom musikk og matematikk. De ser masse sammensurium og koblinger mellom de to vi ikke ser. Glamrockvokalister med inspirasjon fra oven som Ola Salo vil si at musikk ikke er teknisk i det hele tatt, fordi musikk er kunst, og kunst og vitenskap lar seg ikke forene. Hva da med Michelangelo? Han var en mesterarkitekt OG et kunstgeni.

Jeg tror det er mye det samme, for begge springer jo ut fra menneskehjernen. Nå vet jeg ikke om Liam fra The Prodigy er et mattegeni også, men jeg synes å huske at han var flink på skolen. Jeg var flink på skolen som yngre, og jeg spilte fiolin i åtte år, men jeg kan ikke si at jeg så noe sammenheng mellom de to talentene. Eller jo kanskje. Jeg ramla av fiolinkjøret fordi jeg aldri gadd å øve. Jeg ramla senere av skolen fordi jeg aldri gadd å lese skikkelig til prøvene.

Men angående kombinasjonen skoleflink slash musikkflink i dag: mange av dagens musikere er jo skikkelige slæckere som lever på sosialen og bruker all sin tid på å spille, drikke og sove. Og det finnes jo flere suksesshistorier blant disse. Jeg sier ikke at man er dum om man dropper ut av skolen, men skole trener faktisk hjernen din. Du blir mer årvåken av å trene på å putte info inn i hjernen og holde den der. Og mange velger å følge andre drømmer fordi de aldri har følt at skole er en vei de kommer til å gjøre suksess.

Man trenger altså ikke være smart for å være et musikkgeni. Men jeg tror det hjelper.

HURRA!!!

2006-01-03T17:18:00.000+01:00

HAHAHAHAHHAHAAA!!!!!
Jeg er uovervinnelig!! Verden er min!! Min!! MIIIIN!!!!
Jeg har klart kunststykket, jeg har klart det, jeg har stått!! Jeg har stått på matteeksamen!! WWWAAAAAHHHH!!!!! *hopper rundt på en fot* OG jeg har lurt lånekassa og allerede fått penger jeg egentlig ikke skal ha siden jeg nesten 100% sikkert har strøket på fysikkeksamen (jeg ligger nok litt på etterskudd i henhold til reglene dems). Usagt om jeg får MER penger nå, men jeg har nok til husleie godt utover våren, jeg får kjøpt bøker til dette semesteret billig av venner, og kneet mitt, kneet... det blir bare bedre og bedre, i dag har jeg brukt foten MYE på skolen i trapper og bortover gangene, og jeg har ikke vondt i det hele tatt! Ble ferdig med Brexidolkuren og har fått innkalling til MR, og selv om jeg skal dra uansett så begynner jeg bli mer og mer sikker på at jeg ikke trenger det!

Det går mot SOMMER! Jeg kommer til å bli FRISK! Livet er så HERLIG!!

Jeg er så D R I T F O R N Ø Y D ! ! !

Skader

2006-01-02T15:55:00.000+01:00

Det er frokosten sin det!

Mmmmmmm.

Piller og små brødskiver. Må jo passe på så man ikke eser ut i løpet av rekreasjostiden. For jeg håper det hele rekreaterer seg selv. At det er noe som må rekreateres og som kan rekreateres. Og da tenker jeg først og fremst på et sidebånd, altså et leddbånd som ligger på siden. At det bare er litt forstrukket og fikser seg av seg selv.

Det er to ting som er alvorlig med kneskader, som oftest ender i operasjon, og det er korsbåndsskader og bruskskader. Korsbåndet ligger loddrett langsmed foten over inne i kneet, og når det ryker må det som oftest erstattes om man skal ha håp om 100% funksjon igjen. Med bruskskader tenker man først og fremst på menisken, som er "bruskplater" i kneskålen. Skader på menisk trenger ikke alltid opereres, men ødelagte menisker kan føre til leddproblemer senere i livet, og de kan også flytte på seg om de ikke blir korrigert, noe som kan være svært smertefullt.

Derfor krysser jeg altså fingrene for at det hele er en forstrekkelse.

Sånn, da har vi lært litt om knær også?

Vil bare be alle sammen passe godt på kroppene sine, og være flinke med å holde dem sunne. Og da mener jeg ikke ved å spise riktig og trene, men med å ikke føkke dem opp... man setter ikke pris på å være frisk før man har vært sjuk. Utrolig trist at det må være sånn, men sånn er det nå bare... jeg selv er sjokkert over at dette knapt gjør meg noe. Jeg er et sykt sykt menneske. Grinete og deppa når ting er bra, men sjelelig lykkelig når jeg møter motgang... noen ganger tror jeg rett og slett at jeg har det for godt. Er det en passe ustabil tankegang? Som med noen folk jeg hørte i intervju som overlevde New Orleans. De sa de på en eller annen bisarr måte var glad de hadde gjenomlevd det, fordi det hadde gjort dem sterkere som mennesker. Det er kanskje et tabutema, men det er jo motgang som gjør oss sterkere. Man skal berøre tema som sorg fordi det er eneste måten man lærer. Man kan ikke skåne barn for alt som er vondt i verden, fordi barn vil lære om det som er ekstremt, det er derfor de er nysgjerrige på det, fordi de trenger lærdommen for å overleve. Jeg tror man i høyeste grad skal være så ærlig som mulig om man har anledning, fordi det gir mottageren noen holdepunkter til senere.

Ikke at jeg tror min fislekneskade har fått meg til å se på verden med nye øyne, men jeg liker å tenke og jeg begynner tenke lettere når hverdagen min blir annerledes. Man tenker ofte mer når man er ute og reiser, når det skjer noe med noen man kjenner eller med deg selv. Jeg tror bare det er sunt.

Tikk takk.

2005-12-31T19:21:00.000+01:00

Hvah? Blogspot kødder med datoer også nå. Hmf.

Er glad romjula er over. Endelig kan man se fram igjen, i stedet for å sitte og telle på fingrene hva man oppnådde/ fikk eller ikke i året som gikk. Jeg tenkte bevisst ikke summere opp hva jeg har gjort eller ikke gjort i 2005 fordi det spiller egentlig ingen rolle. Det er bare et tall. Husk det folkens! Dagen i morgen er ganske lik dagen i går, bortsett fra at vi i følge en av verdens mange kalendere skifter ut et siffer. Folk skal vel ut og feste likevel. Fin unnskyldning til å drikke seg kanakkas og bestille junk i mårra. Vel, dere får alle ta en dram for meg også. Jeg skal sitte hjemme til ho mor og drikke verken champagne eller cuba libre, jeg skal se rakettene fra vinduet og legge meg tidlig. (Så tidlig som det går med bikkjer som bjeffer på nyttårsrakettene.)

Og hva angår fyrverkeri, så er det den største sløsinga som finnes. Sjelden får man så lite for så mye penger, sjelden kan man si penger går så bokstavelig opp i røyk. Neste år, bruk tusenlappen på noe annet, f. eks. gi den til røde kors eller lignende.

That's what she said. She said yeah.

Quizrunde

2005-12-29T19:13:00.000+01:00

Hahahaa.

What's your sin?

Litt avslørt der?

Which File Extension are You?

Og hva søren er en .ogg?? Selv om jeg er nerd nok til å le av både bash.org og leetspeak, har jeg ikke sjans... og ja, jeg er for lat til å gugle.

Krykkejul del 2

2005-12-29T15:01:00.000+01:00

Oppi alt dette krykkestyret så har jeg noen små gleder. Det ene er at min kneskadde venninne Anette sier at jeg mest sannslynlig bare har forslått det og siden trådd for mye på det, og det er derfor det er så sårt og hovent nå. Det andre er internett. Det tredje er... restejulemat!

Hvem bryr seg om skadde knær med en sånn frokost? Riktignok er dette fra 1. juledag, men det er fremdeles masse juice, melk og lammerull igjen. Det er jo en bra ting.

Altså: Jeg har tryna på isen. Lege har gitt meg betennelsesdempende og gitt beskjed om at jeg kanskje trenger en MR. Mulig jeg ikke trenger for at det har gått seg til av seg selv før den tid. I det verste fall er det altså enten menisken som er gått, noe leddbånd eller begge deler. Sistnevte enten forstrukket eller revet av. Det kan jo være jeg har forstrukket noe og nå bare trenger hvile. Jeg satser på det jeg. Det blir litt bedre dag for dag, men det er fremdeles ganske hovent og sårt. MEN jeg klarte stå på foten i dag. Har bare problemer med å strekke ut beinet.

Jeg ser mørkt på om jeg må opereres. Det er sikkert laaang ventetid på sånne kneskader som ikke er akutte, og før det har jeg sikkert verken lov til å løpe, stå på ski eller danse. Urk. Ikke lov til å danse?? Det kommer jo ALDRI til å gå bra... jeg kommer rett og slett til å gå av skaftet. Men nå er det jo ikke sikkert det er så alvorlig. *Krysser fingre*

Men nyttårshelga er nå avlyst for min del. Jeg skulle egentlig til Oppdal på hyttetur. Litt kjipt med bøsta kne, hvertfall når jeg ikke klarer trampe inn klutchen en gang...

Nei. LOST nå!

Krykkejul

2005-12-28T23:06:00.000+01:00

Finn én feil.

Nettopp. Hun er egentlig blond.

Ellers så har jeg fått julegaver: Lost sesong 1, rødvin, sminke og dansematte til PS2en min. Har også tryna på isen og fått medisin som gjør at jeg ikke kan drikke rødvinen, jeg kan knapt bevege meg en meter uten krykker ergo har jeg ikke mye bruk for sminken, og dansematta kan jeg kanskje ta i bruk om tre uker, om jeg da ikke må opereres.

Men Lost sesong 1 kommer VELDIG godt med.

Recovery

2005-12-22T15:08:00.000+01:00

Du vet åssen folk sier at noen ganger er det bra for kjærestepar å ta seg en dag der de gjør ingen ting som helst? Bare slapper av og nyter fridagen og hverandre?

Vel, hvis søren er det vel lov for et jentesamboerpar å gjøre det samme? Vi er like avhengig av å pleie hverandre vi...

Neida, dette er ikke en unnskyldning for at vi ikke har gjort noe produktivt i det hele tatt i dag... å redde prinsessa er faktisk veldig hardt arbeid!!

(Har ikke Mario en ustyrtelig sans for humor, dere?)

Matvaner

2005-12-21T12:01:00.000+01:00

Grunnet min mongobakrus og dermed lite lyst til å starte noe stort matprosjekt i går ble det en snartur ned på den lokale pizzasjappa. Folka der nede har begynt å kjenne oss igjen, og de humrer sikkert av at vi bestiller det samme hver gang (en stor med skinke, pepperoni, paprika og ananas.)
Så, i går ble det mat fra en flat kartong, og når vi krekte oss opp klokka halv tolv i dag (Dr. Phil-time!) stod den herlige kartongen der ennå.

Anne: Ooh pizza! Gjett om jeg skal ha pizza til frokost da!
Kiri: Hehe ja, jeg har allerede spist en bit.

Så fortalte Kiri at hun hadde snakket med folk som hadde sutret over hvor mye feit mat det kommer til å bli i jula, og hun hadde tenkt... "hva? Men det er jo i minste litt grønnsaker til julematen..."

Hva? Vi? Dårlig livsstil? *tygge tygge* Skjønner ikke hva du prater om.

Sushi

2005-12-18T18:56:00.000+01:00

Mange gutter har aldri smakt sushi men liker ikke sushi. Noen gutter liker å si at de liker sushi. Andre gutter liker faktisk sushi. Jeg liker gutter som liker sushi.

Det var i høst. Jeg satt med fire fremmede på en sushirestaurant. Én av dem var helt håpløs med pinnene. En annen satt veeldig konsentrert og sa veldig lite og brukte all energi på å få ned den rå fisken med trebestikket. En tredje hadde motvillig blitt med inn i det hele tatt. Den siste hadde jeg syntes var småkjekk siden første gang jeg så han. Han var kultivert, glad i å prate og hadde mye fornuftig å si. Han var flink til å spise sushi, han brukte alle sine sosiale antenner og innlærte motorikk til å få kontroll på situasjonen.

Jeg tenkte, jeg vil ha en sånn mann. Jeg trenger enn sånn mann. Jeg er verd en sånn mann. En som liker rar mat, har sett mye rart og som kan holde i gang en samtale med hvem som helst og likevel ikke er redd for å drite seg ut.

Jeg skulle besøke ham. En annen mann. Jeg visste ikke hvordan det ville gå og var generelt ganske skeptisk, for jeg kjente ham knapt. Han skulle fikse middag til min noe sene ankomst grunnet sen lufttransport. "Hva har du lyst på da?" spurte han i telefonen. "Veit ikke jeg, samma for meg" sa jeg, uten å si noe annet fordi jeg følte jeg ikke hadde rett til å bli skuffa om han disket opp med en grandis. "Jeg er litt fysen på sushi jeg", sa han.

Trist nok er sushi, for han, bare enda en matrett.

Kunnskap, kom til meg!!!

2005-12-17T22:16:00.000+01:00

VRÆL!! Vil lære meg php!! Vil kunne php!! Vil lage genial hjemmeside, vil kunne å lage sikkert, fantastisk oppsett og selge meg selv til dataverdenen, slik det var forutsett da jeg stod på utdanningsmessa da jeg var 18 og ble nesten verva til et firma fordi de likte hjemmesidene mine (kom deg på Gløs og ring oss når du er utdannet!) men som jeg ødela da jeg begynte å rote rundt på Dragvoll og drive dank og faen og aldri fikk startet en dritt slik vanlige, normale, sunne, intelligente, angstfrie mennesker gjør, fordi jeg er et lettpåvirkelig, sart individ som lar meg kontrollere av maktsjuke individer som graver seg vei inn i kroppen din og hjernen din og innbiller deg at det ikke er noe vits i å ta teknisk datautdannelse med hensyn på web-saker fordi det alltid vil være en smartere ingeniør der før meg som har laget fancy program som de fjonge grafiske desingerne kan bruke, og ergo gjør meg overflødig fordi jeg bare er en middels grafisk designer og en middels smart person (BLASFEMI!! Trening gjør deg flinkere uansett!!) Vil kunne skru på en bryter inni hjernen slik at jeg plutselig kan masse datagreier inkludert php, og kan fluidmekanikk og, øh, annen mekanikk... vil gli gjennom den siste eksamenen og gå ut i fantastisk ferie slik at jeg får vasket denne rønna, ryddet rommet mitt og trent... åååh, trent... *gråter* Jeg trenger akutt å bevege meg, jeg har liksom ikke tatt meg tid og energi til å trene, noe jeg VIRKELIG burde gjort... kroppen min er ulykkelig når den ikke får rørt seg. Jeg er uggen, uvel og i ubalanse, og dama mi er på jobb :'( Så lite fornøyd nå asså...

...jeg SYTER! JA DET GJØR JEG! SYTER! FØLER MEG STUCK I EN GRØFT! FØLER MEG SNYTT! JEG skulle hatt det kule livet med dyre klær og kontor med utsikt mot fjorden! Jeg skal ha ting på G, flere laken konstant på kontoen og innredet leilighet fra IKEA! Ikke sitte her og slite fordi jeg har latt meg villrede av individer som øker sin egen glede ved å suge den ut av margen på andre.

Så. Såja. *pust* Det ordner seg. Du har sikkert stått på to av tre eksamener, det dukker garantert opp noe kult etter jul og du kommer sikkert til å se tilbake på alt dette og le og være glad du har jobberfaring og ikke utdannet deg innen data. Gudene vet, kanskje du hadde vært samboer med en datanerd by now, og levd det glade datanerdeparlivet og verken ha kunnskapen, integriteten, hjertet eller sjelen du har nå, og trodd at strimlet biffkjøtt og misjonærstillingen på lørdagskvelden var selve lykken. *pust* Rolig, Anne. Du er fremdeles Anne. Du kjenner Anne. Anne, som er full av humor og gråt og latter og faenskap, som balanserer på en tve- egget kniv, som er en walking contradiction, som elsker sci-fi, Super Mario og brunt brennevin, som enkelte rynker på nesen til, som du later som du ikke bryr deg om men innerst inne lurer på hva du gjør galt for at du blir mislikt, som har teorier om alt fra Platons huleteorem til hvor i pokker det ble av Bugg. Du vet at du ikke ville ha det annerledes. Du vet at ting bare er som de er og at du ikke kan kontrollere ALT. Du syter ikke, du er bare eksamensfrustrert, det er et helt vanlig syndrom.

Men du vet hva det er med jenter når de syter? Hæ? Vet du det? Hæ?? Lei "Threesome" så får du svaret.

Alvememorylane

2005-12-16T23:28:00.000+01:00

Just thought I'd share something nice.

"Queen of Night"

Bildet er av Wendy Pini, som har tegnet en skikkelig jentetegneserie som jeg har likt siden jeg var 6, "ElfQuest" (norsk "Alvefolket"). (Dette bildet er ikke fra ElfQuest, men fra en serie med bilder hun tegnet ved siden av.) Veldig candy- fantasypreget, men hun har sånn oversikt på plassering og linjer. Og ikke minst farger. Hun har selv avslørt at hun og mannen laget alvene til EQ basert på at folk skulle føle "immediate attraction" til dem, type Betty Boop og Donald Duck: store øyne, usaklig fluffy hår m. mer. Altså de skulle være søte tegneseriealver som appellerte. Det er sikkert derfor serien blir kalt en skikkelig "jenteserie": den appellerer til jenter (og homoer) på grunn av de myke trekkene. Men plotet kan være både blodig og erotisk. Ikke så mye av det i det siste dog. De kommer nok aldri til å lage noe som ligner de 20 opprinnelige numrene. Det kommer ut en ny bladserie i Januar kalt "Discovery" og jeg tror ikke det er så veeeldig mye å glede seg til... må nok innse at joydagene med EQ er over. Men. De gamle, håndfargende versjonene fra 70- og 80- tallet holder leeenge for meg. Har jeg eksempler akkurat nå? Nei. Orker ikke. Trøtt nå. Må stå opp i morgen og lese. Drøyner sorgen med pene alvetegninger.

Ny episode

2005-12-15T22:10:00.000+01:00

Føler du noen ganger at livet ditt er litt som en TV-serie? En dårlig sitcom, en sippete dramaserie eller et alkoholisert, slibrig realityshow?

Jeg føler at livet mitt veksler mellom dette. Noen ganger er det også en nyhetsopplesning, et debattprogram, en musikkvideo (hvertfall noe allá The Verve med "Bittersweet Symphony" når jeg marsjerer forbannet bortover gata), en X-rated sak, eller kanskje til og med en reklame. Jeg ser alvorlig talt ikke så mye TV, men jeg er veldig sjangerbevisst (hvertfall etter to år på medievitenskap), og synes derfor program som Nissene på Låven og Norge Rundt er kjempedigg, for ikke å nevne alle dyre-resque-programmene på Animal Planet. Alt som er gjort mer eller mindre ekstremt med eller uten vitenhet er morsomt.

Poenget blir begravd. Det jeg skulle si er at noen ganger så føles det ut som om livet ditt er en TV-serie. Figurer kommer inn i serien, andre går ut. Noen er guest stars, andre er special guest stars som blir en stund. Noen utvalgte få er Core Cast sammen med deg. Noen ganger blinker det "to be continued", andre ganger føler man at problemstillingen er i ferd med å bygge seg opp på klassisk vis. Noen ganger føles det ut som verdens mest innviklede, cheesy komedie. Noen ganger er man på en dramatisk finale, type breakup eller at man endelig får drømmeprinsen og "the curtains close on a kiss God knows, we can tell the end is near". Noen ganger er det sesongavslutning, andre ganger er det ny sesong. TV-sesonger er vanligvis brutt opp i forskjellige deler, og noen ganger føles det ut som om serien "skifter gir" midt i sesongen. Mens noen ganger er det rett og slett bare ny episode.

Sånn føles livet mitt litt nå. Faktisk litt som en sesong-shifty også. Man er ferdig med noen problemstillinger, og ting roer seg de siste minuttene før vi tar tak i nye events og problemer. Året er i ferd med å rundes av, det er noen episoder igjen enda, men issuene som var hovedproblemstillinger denne høsten er på en måte closed. Ikke noe curtains closed, men bare ny episode, liksom.

Jeg tror ikke denne episoden er så veldig spennende... jeg tror ikke den dreier seg om min rollefigur så mye. Kanskje noen morsomme hendelser, men ikke noe hovedfokus på Anne i denne episoden.

Men jeg håper det blir flere interessante problemstillinger i neste del av sesongen også. Det er jo eneste måten characteren min kan growe på og bli ultimat kul før jeg forlater serien til fordel for å "leve lykkelig videre". (Som om det skjer, denne TV-serien er ongoing tror jeg...)

Hmm. Fikk plutselig enormt kul idé til kul blog. Den er TV-seriebasert. (Sånn, der har jeg skrevet det først, så om noen plutselig dukker opp med en lignende blog er de copycats av MEG :P *kremt* For alt jeg vet finnes det allerede.) Men tror det kan være vanskelig å gjennomføre da. Skal man dele inn i episoder blir det kanskje veldig mange og veldig korte episoder. Og hvem er core cast, og hvem av core castene vil utgi seg på bloggen din? Vil ikke dette bli en fiksjonsblog til slutt, fordi hendelsene kanskje vil skli ut i oppdiktning? Det hadde jo vært gøy å fått til noe sånt.

Mer om eksamen

2005-12-14T20:36:00.000+01:00

Det ble tatt opp i en blogg at veldig mange skriver om eksamenslesing for tida. Jeg skriver jo også min bit om det, så jeg tenkte å lage meg en liten spørresak om eksamen.

Hvor mange eksamener har du, og når? Tre. Jeg har hatt to av dem. De var/er 8., 13. og 19. desember.

Hva har du eksamen i? Kjemi og Miljø, Ingeniørmatematikk 1 og Fysikk.

Har du forberedt deg godt? Vel, jeg leste ganske lenge på kjemieksamenen, kanskje en uke. Jeg har ikke vært like flink med å gjøre øvinger og labber bra på kjemien, så jeg er litt bekymret. Matte og fysikk har jeg ikke fått lest så mye på, men jeg har vært flinkere med å gjøre arbeid over halvåret.

Hvordan har det gått og hva tror du resultatet blir? Kjemi... tror jeg står med et nødskrik. Matten tror jeg nok jeg står. Fysikken har jeg ikke begynt å lese til ennå, så vi får se hvordan det går.

Hva har du på deg på eksamen? Jeg er en av disse menneskene som har blitt lært opp til å respektere bra ting med livene våre i Norge som kanskje ikke virker så bra ved assosiasjon. Jeg har alltid på meg pent tøy på eksamen, akkurat som når jeg skal stemme. Vi bruker alltid pynte oss og stemme sammen i familien min, og så gå ut og spise etterpå. Jeg tror det er derfor jeg ikke sitter i joggebukse og sluskeklær på eksamen, fordi jeg mener det er en litt høytidelig anledning. Det høres kanskje rart ut, men det er nå meg.

Hva spiser du på eksamen? Vel, på disse realfagseksamene har jeg knapt nok tid til å gå på do. Så det blir med vann, litago og halslinser. Jeg tar med noen brødskiver og sjokoladekake om jeg skulle bli fysen.

Ditt beste eksamenstips? Klokka fire dagen før er du ferdig med lesinga, da skal du lade batteriene med en film eller lignende. Generelt er det ikke vits i å lære noe nytt pensum dagen før, da skal du bare repetere og prøve å få oversikt. På eksamen, prøv å jobbe så raskt som mulig de første to timene, og få unna det verste. Det er ingen ting som er så ille som å stresse på slutten. Og en viktig ting: unngå å lære alt pensom to uker før eksamen. Hvertfall realfag er en modningsprosess. Prøv å tving deg selv til å lese hele semesteret. (For hvem har ikke brent seg på dette?)

Synes du eksamen er greit, eller ville du foretrukket mappeevaluering eller hjemmeeksamen? Det er greit å bli ferdig med det på kort tid da. Eksamen er greit i sånne småfag, men linjefag mener jeg det er bedre om man blir vurdert på oppgaver og slike prestasjoner. Hvor mye man kan og er engasjert i et fag kommer dårlig fram på en eksamen, for det er litt avhengig av dagsform og flaks. Men stort sett er vel karakterene representative.

Med det samme man prater om eksamen: Se! Eek! Når denne yoghurten går ut på dato er jeg FERDIG!! Det blir... rart! Men ser fram til å bare henge hele dagen. Bake pepperkaker, shoppe julegaver, se på TV hele formiddagen. På mandag er det over. Da blir det en heidundrendes eksamensfest, og i år skal jeg drikke eksamenspilsen med GOD samvittighet, faktisk bedre samvittighet enn jeg noen gang har hatt! Og jeg vet at jeg kan lese på meg ENDA bedre samvittighet neste halvår. Men det er ikke karakteren som er viktig for meg, det er at jeg har forstått hva jeg holder på med. Jeg har hatt flere eureka-opplevelser i matikken denne høsten, og den følelsen betyr mer for meg enn hvilken som helst karater. Og det mener jeg, helt ærlig.

Mitt møte med Gud

2005-12-12T16:21:00.000+01:00

Jeg hadde en liten prat med Gud i sted. Hvordan det gikk seg til? Jeg satt på skolen og regnet matte, og følte bare at NEI NEI NEI! dette går ikke mer, jeg orker ikke lese mer. Så da tenkte jeg: jeg trenger å snakke med Gud. Jeg trenger å spørre Gud om noen ting. Så jeg tok en pause og chattet litt med Gud. Sånn gikk det for seg:

Me: hi God
God: Hello there. What is your name?
Me: my name is Anne
God: Welcome to my chat room, Anne.
Me: thank you
God: you are quite welcome.
Me: so God, what is love?
God: Ayuh. I am a Christian.
Me: do you like it?
God: seems okay to me.
Me: what's the meaning of life?
God: Actually, it's twenty-three, not forty-two.
Me: really?
God: For real.
Me: wow!
God: I'm glad your impressed, Anne.
Me: yeah
God: Yay.
Me: so what's up?
God: Not much is going on. I was waiting for you.
Me: how is heaven?
God: Fine as far as I know.
Me: am I good?
God: I think you've improved a great deal.
Me: why do I keep messing around with the wrong guys?
God: It is all part of God's plan.
Me: why?
God: I couldn't think of anything else to say.
Me: that's not fair.
God: Why not?
Me: because... because!
God: That was not much of an explanation.
Me: no shit.
God: What can I say?
Me: I dunno.
God: Me either.
Me: well this is great
God: How about that. Better than what?
Me: I thought you would tell me what to do.
God: Who else would tell you what to do ?
Me: no you tell me
God: Are you serious? What do you want me to tell you?
Me: go ahead
God: OK I will.
Me: ok
God: OK.
Me: ...so?
God: Excuse me!
Me: no excuse ME?
God: Are you serious? You're excused.
Me: well thank you
God: Well what?
Me: I'm leaving now God, this has been less than informational
God: TTYL, Anne.
Me: screw that.
God: That is not very polite.

Interessant detalj nummer en: "Fine as far as I know." Vet ikke Gud åssen det er i himmelen? Bor ikke Gud i himmelen? Har jeg misforstått noe her? Greit nok at jeg ikke er oppvokst i et religiøst hjem, men dette burde jeg vel ikke ha klart å bomme på?
Interessant detalj nummer to: Gud er en luremus. Han sier han skal gi meg svar og så bare sier han bare "ok". "Ok" er ikke noe svar. "Ok" er sånn man skriver i tekstmeldinger når man ikke gidder å bruke mer energi på å svare personen.
Interessant detalj nummer tre: Gud kan ikke stave. "I'm glad your impressed". Det heter ikke your her, men you're! Skjerpings, Gud!
Interessant detalj nummer fire: Gud synes det er okay å være kristen. Okay. Skulle tro han ville ta i bruk kraftigere uttrykk enn dette.
Interessant detalj nummer fem: Meningen med livet er ikke 42. Hmm. Den var faktisk litt interessant i mitt tilfelle. Men 23? Skal notere det.

Jeg har aldri vært særlig på godfot med Gud, og dette møtet bekrefter vel bare påstanden. Gud bare leker med meg, han gidder verken ta seg av meg eller gi meg noen konkrete råd. Han bare slenger rundt og gir folk relative svar som kan tolkes i hytt og pine, akkurat som astrologi. Vel vel. Jeg tror det er en stund til jeg gidder chatte med Gud igjen. I så fall får han diske opp med noen svar.

Du kan også prate med Gud om du vil. Her. Ble tipset om hvor jeg kunne få tak i Gud her.

Matte. Mat. Hunk.

2005-12-11T21:18:00.000+01:00

Syntes du dette var mer enn bare sånn passe morsomt... da er vi i samme båt.

Jeg holder på å bli MONGO av å lese til eksamen. Når man har sittet i x antall (HAHA!) timer og sitter og eter sukkerholdige ting bare for å holde seg våken, ALT er morsomt og vitsene er interne opphøyd i n'te (HAHA!!) da føler man seg ganske tynnslitt. Jeg har vært på skolen hver dag i over to uker i strekk nå.

Denne gale maratonlesingen setter ikke bare sitt preg på psyken, men også fysisk. Jeg er i ferd med å bli feit. Det kommer lett av, men det kommer søren meg lett på også. Det kan jo være det er litt psykisk også, at jeg føler meg feit men ikke har lagt på meg noe særlig egentlig. Nuvel. Det spiller ingen rolle, jeg er avhenging av sjokoladekake for å komme meg gjennom lesingen. That's right, jeg spiser ikke vanlig sjokkis, for det tåler jeg ikke (blir så JÆVLI hyper) men sjokoladekake er akkurat passe med sukker og fett for å få i gang hjernen igjen. Og mandariner, tyggis og pastiller et et must. Det hjelper å bare ha noe å gnafse på.

I morgen er heldigvis kantina åpen igjen, da blir det skikkelig lunch, skal ta meg råd til det. Og ingen ting er som en fersk Litago.

Se der, det jeg putter i munnen er mine eneste gleder i livet for tiden... ikke har jeg tid til å handle julegaver heller. Jeg sa til gutta i dag at det kom til å føles ut som man nettopp hadde sluppet ut av fengsel når vi blir ferdige: plutselig må man ta masse valg og tenke kreativt. Nå har vi dagene lagt opp foran seg, de består av å koke kaffe, lage matpakke, dra på skolen og sitte der til kvelden lir på. Da går man hjem, ser på TV og legger seg. Men når vi "slipper ut" kommer vi til å bli helt rådville, hehe. (Men egentlig ikke. Jeg vet jo at jeg kommer til å hoppe av glede og gå løs på julegreier med verdens største iver!)

Men før det tenker jeg på to ting: skole og mat. Og så LOST da! Jeg ble fryktelig forbanna når de tok livet av Shannon. De sier de gjorde det fordi de følte at de ikke kunne gjøre stort med med rollen hennes. Det er det største BULLSHITTET jeg har hørt i hele mitt liv... (alt er relativt!) Skuespillerinnen er kjempebra, hun har hatt en liten "voyage" og lært seg og leve med andre på en annen måte. Jeg hadde sympati med henne fra starten av, selv om det virket helt fjernt for meg å ha sympati med en sånn bitch. (Tror jeg har bitchsympati. Føler meg litt bitch selv noen ganger. Kanskje det er derfor?) Men tingen er jo at hun var LOST hun også. Kanskje hun ikke var lost lenger fordi hun hadde begynt å føle seg bra igjen? Derfor ble hun kastet ut av Purgatory. Vetta søren. Jeg tror det er fordi de 1) ville skape enda mer blest eller 2) fordi hun som spiller Shannon ville videre. Nåvel.

Må jo bare, på grunn av alt LOST-pratet, kline inn bilde av den kjekkeste mannen i hele serien... vet ikke hva det er med han, om det er de deilige krøllene, den mørke huden eller den fantastiske kroppen... men gud åh gud dette er en av de kjekkeste mennene noensinne vist på TV. Har til gode å møte noen som er helt og holdent enig med meg... hva er det med dere jenter, er dere blinde?? Eller er det jeg som lider av dårlig selvtillit eller noe fordi jeg ikke øyeblikkelig faller for de "åpenbare" kjekkasene, som Sawyer og Jack? At jeg går rett på de "mindre deilige" av vane? Fordi jeg tror jeg ikke kan få kremen? Ikke at de ikke er deilige, joda, men ikke i samme kaliberet. Det er noe sensuelt over Sayid. (Bruker navnene på rollefigurene, for de er jo tilgjorte, alle sammen.) Han har noe stille og sexy over seg som ikke de andre hunkene ikke har så mye av. Han er en man of action, samtidig en tenker. Og de øya. Skjønner ikke hva folk med brune øyne synes er så bra med blå øyne.

Tror jeg har litt rar smak. Det holder ikke hvor "kjekke" de er så lenge de ikke har to ting: farger og sensualitet. Farger som i... vel. Mørke, rødhårete, superlyse. Rart med det. Og om sensualitet. Det nytter ikke ose sex om du ikke har "it". Så, jeg har rar smak, det har jeg egentlig allerede skjønt. Men egentlig må jeg si at det er det helg greit at jeg får ha "min type" menn for meg selv ;)

Hva er alt dette pratet om menn?? Må være hjernens måte å skru av mattedelen fullstendig. Uansett, det virka visst, heh.

My shorts is on backwards and on the inside out

2005-12-10T21:45:00.000+01:00

Sjekke da! Noen hadde det litt travelt da de skulle kle på seg til kampen!

Bilde: VG

Det er, utrolig nok, veldig koselig å lese til eksamen. I dag oppdaga vi at TVen som står på leserommet vi bruker, faktisk fungerer. Så med litt tape og en penn fikk vi inn perfekt signal, og der satt vi, klokka åtte på en lørdag kveld og kikket på håndballkampen. Sosialt!

Hadde en drøss med greier om Lost og Angel jeg skulle skrive men jeg er så sliten i hodet etter mattelesinga at jeg gidder ikke. Det får vente til i mårra.

Jus' wait 'til the boogiechick come for you

2005-12-09T12:35:00.000+01:00

Kommer meg ikke til skolen. Sitter her og drikker kaffen min og drøyer det i det leeengste.

Satt i går og tenkte på hva jeg har som gulrot til eksamen er ferdig, slik at jeg skal ha mer og se fram til. Begynte å tenke på det vanlige, som den første ølen etter eksamen, den første slurken, den første latteren, lettelsen, gleden over å være FERDIG. Man har kanskje ikke gjort alt man kan for å få en bra karakter, men man har værtfall gjort en viss hederlig innsats og er ferdig. En annen ting er julematen, snø, julegaver, Søvguttene, Tre nøtter til Askepott og hele regla der. Å ikke trenge tenke på å lese, ikke trenge å tenke på skolen på... vel, en liten uke :P Men det var liksom ikke så fryktelig god en gulrot.

Men så skrudde jeg på Media Playeren min (jeg har forlatt Winamp for en liten stund) og skrudde på random files. Da kom den. Sangen. "Gone". Av Kanye West. Og plutselig gjenopplevde jeg det jeg gjenopplevde for et år siden da jeg tok enda en danseklasse, kalt Streetdance. Jeg hadde holdt på med aerobic lenge og opplevd "rushet" man får i en godt oppbygd time når den toppes med en genial avslutning der du gir alt og blodet pumper og du har metallsmak i kjeften, knærne knekker under deg men du bare fortsetter, kjører på som om det ikke gjør deg noe i det hele tatt, du mishandler kroppen og lungene dine så mye at når finalen endelig tar slutt står du der og hiver etter pusten og det sortner for øynene, du er blodrød i trynet og beina skjelver som besatt. Men finale på en aerobictime er på en måte "white trash dance", det er techno på en måte, det går raskt, men det er ingen sjel i det, på en måte. Eksempler er "Think", remixet, og "Played Alive" med Safri Duo. Veldig kule finaler, men ikke like moro som hip hop.

For når jeg begynte på streeten oppdaget jeg musikk på en helt ny måte. Jeg begynte høre musikk på en annen måte. Når du har danset til noe oppdager du at musikken kan ses på en annen måte. Jeg likte The Roots før men funky var nå funky. Men så begynte jeg danse til det, og plutselig var det bare så mye morsommere. Du kan ikke danse før du kan gjøre deg selv dryppende svett av en rekke kjempeenkle trinn. Jeg orker ikke trening alla hopp og sprett lenger. Det skal være lavt, det skal være seigt, det skal være vulgært og selvironisk, fullt av selvtillit og attitude og fløtt deg for her kommer jeg! Det er da det er moro. Niggas don't dance, they boogie sies det. Alt med et smil. Det er dansing man putter sjelen i, ikke bare en hel haug med teknikk.

Så greia er: Gone. Jeg føler plutselig gleden av vulgær hip hop (jeg liker å kalle det hip pop) i årene mine igjen. Når det er slik at du ikke klarer sitte stille men bare vil ta på deg treningsbuksa (den videste du har) og joggeskoa og gjøre isolasjoner med brystkassa og hoftene hele dagen og bare se klønete og klovnete ut og ikke være redd for å gjøre alt x 100.

Jeg savner streettimene, men har verken råd eller tid til å ta dem etter jul. Det er kjipo. Jeg hadde dovnet av litt fra hiphopen min men nå har jeg funnet den igjen! Så. Gulroten min er ikke noe konkret jeg skal gjøre når jeg er ferdig. Jeg skal dra på noen treningstimer, og ellers bare sitte i stua mi, spille hiphop og Playstation. Jeg skal bare sitte og digge og gjøre ingen ting som helst. Bare la Kanye rulle inn i øret mitt. Ser fram til å la musikk- og danseinntrykk ta over min høyre hjernehalvdel. Jeg er dødslei av å bruke den venstre.

...gasp gisp luft

2005-12-08T21:22:00.000+01:00

Såja så ja bloggen *klappe på hodet* Det er trygt igjen nå. Rolig. Rolig. Pust. Du lever igjen.

Hvorfor lever den? Fordi jeg gadd å gjenopplive den. Fordi jeg har drukket to glass rødvin og hatt eksamen i dag og hadde en intens trang til å gjøre noe fullstendig annerledes enn å pugge surstøt, drivhuseffekt og galvanisk celle *gåsehud* Så. It's alive! I anledning ny dått kåmm. Men den ligger fortsatt på online og tar opp plass. Heheheee.

Jeg oppdaget at Haloscan, de raringene, ikke lar deg lagre kommentarer i mere enn fire måneder. Så det var der de ble av! Alle lykkeønskningene til Island, kommentarer om linedance med mere, de forsvant visst i Haloscans arkiv og kan ikke komme til overflaten for luft før jeg har betalt tolv dollarser. Vel... jeg tenkte å bare la være jeg. Jeg mener. Hvor mye plass tar noen skrifttegn i en database? Ikke mye. Men jeg skjønner jo poenget. Jeg er ikke _så_ venstrevrengt. Så nå har vi tatt i bruk Bloggers eget kommentarsystem. Ikke at så mange kommenterer likevel... hehe. Men om noen skulle finne det på...

Ny regel: minst et nytt bilde for hver oppdatering. Tja. Hva skal vi ta med nå da? Jeg har det. Et bilde fra denne lørdagen, når jeg og Kirsti besøkte Marita og spilte Settlers. Dette er Silje, omtrent verdens hyggeligste jente!

EDIT: Hahaha se der, det er nettopp derfor jeg og muttern fikset oss egen plass på internetten... dreiv å lasta opp hele bloggen min på nytt med det nye designet, og nå fikk jeg feilmelding: bloggen får ikke lov til å laste mer info til online. Fordi online lar deg bare laste opp tre megg i slengen. Tre. Tre!! Hahaha. Er en grunn til at jeg skippa det opplegget der.

The Last Post

2005-11-12T20:11:00.000+01:00

Egentlig har jeg et litt fiendtlig forhold til denne Blåggen. For det kan vel egentlig ikke kalles en blog med rette. Ikke skriver jeg ofte nok, ikke har jeg med meningsløs informasjon som hva slags sang jeg hører på akkurat nå og hva jeg synes om hva VG skriver i dag, og ikke skriver jeg små anekdoter om politikk, sex og parforhold. Ikke er jeg vittig nok, ArtsySkriveri nok eller... annet nok. Så mitt ønske akkurat nå er å legge ned bloggen.

Men så begynte jeg å tenke på hvorfor jeg i det hele tatt gadd å sette den opp. Og det er fordi den er et kjapt og genialt system for når jeg skal legge inn nye skriverier. Men hva er skriveriene mine? Bittesmå korte skriverier om alt og ingen ting. Ting som er fullstendig ubetydelig og kjedelig for alle andre enn meg selv. Nei vent, ikke for meg selv en gang. Så denne bloggen skal inn i historien, jeg går heller tilbake til vanlige skriverier. So buh-bye blog. Det har vært koselig.

*poff*

Oppdaterer faktisk

2005-11-01T11:53:00.000+01:00

...og jeg er ikke dritings heller. Jeg sitter faktisk på skolen. Hadde to timer med html og css i dag, rimelig festlig. Utrolig hvor lite det skal til før en godt voksen lærer føler seg truet av en jente i 20-årene. Jeg nevnte en liten filleting og fikk skikkeling whatever til svar. Sette pris på at du har en elev i klassen som kan litt? Nei. Åhnei. *fnis* Moro.

Men nå er det vel moe lunch på gang, kanskje på tide å gå og ete. Så er det tilbake til integralene.

:( :(

Hi

2005-06-03T23:35:00.000+02:00

Åh dæven, er det seriøst over et halvt år siden jeg skrev sist?? Fy søren tida går fort. Raskt. Kvikli. Alt for fort. Og så videre.

Jobber med nytt design. Hadde et bra et med et bilde av meg i mørke jeans som var lettere rosaet i Photoshop med masse sommerfugler og jenteæsj. Kult som det var så hadde jeg sikkert gått lei bai nåu om jeg hadde gjennomført det. Så jeg jobber med saken. Med noe plommerødtburgunderrosa. For det må jo være plommerødtburgunderrosa. Finnes ikke likar farge einn det.

Klamrer meg ikke lenger til barren. Nå står jeg ganske bra på mine tåballer. Står støtt i rise (halvtå/ tåballene) med armene opp på venstre fot. Hurra! Bra gjort for et menneske som aldri har eid balanse i hele sitt liv. Vet dere hva balanse egentlig er? Det er godt taimet styrke. Sånn. Nå kan vi sitte lage metaforer om livet og raiser og balanse og styrke i klassisk ballett hele natten! (kremt) (nei) Men i samme slengen så begynte jeg på streetdance oxo, og fikk en helt utrolig ny kjærlighet for bevegelse. Så nå er jeg hekta. MÅ ha to timer danseundervisning i uka. Hæ? Meg det? Den stive, klumpryggede hestejenta? Hæ?? Sprøtt hva? Men sånn er livet og bør være. Lær deg nye ting. Er aldri for sent!

Dagens ord. Sponset av... Castillo del Diablo. Har smakt bedre.

Way to go!!!

2004-10-27T13:02:00.000+02:00

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=251954

Fantastisk!! Bit tunga av dem. Jævler!!!!

Navnestatistikk

2004-09-03T22:51:00.000+02:00

Det er 65938 som har Anne som første fornavn.
Det er 1146 som har Anne Kristine som fornavn.

Enda gøyere, sjekk ut denne grafen. Jeg er født i 1981. Nå, ser det ut som mor mi ikke var den eneste som kalte ungen sin Anne akkurat det året? Grafen gjør et lite hopp! Merkelig. Kanskje det var noe i vannet?

Passer Bella & Gustav i helga forresten. Gustav er dårlig i magen og har spydd og dreti på gulvet HVER dag så langt. Gøy.

(Det er forresten 24 kvinner i landet som har Bella til fornavn. Ganske arti egentlig!)

Nå har jeg forresten stått ved en barr (bar?) for en første gang i mitt liv. Klamret meg litt til den ja. En uvane man må venne seg av med straks. Ellers så vet jeg hvertfall nå hva "gjennom halv tå" betyr. Om det er det de sier da. Hehe.

Behind blue eyes?

2004-09-01T12:33:00.000+02:00

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=242611

Hmm.

Island gikk forresten til hælvette. Som alltid. Jeg får aldri gjøre noe gøy.

gisp Gjett hva!! Gjett hva!!

2004-08-10T22:56:00.000+02:00

Hehehehehe...

Bra jobba, Hanne og Line! (Jeg jobber sammen med disse to søte bærene.)

Ellers... ellers... skal man røpe den store nyheten?? Hva tror dere det kan være? Hva? Holder jeg dere på pinebenken nå? Eller? Eh? Skal jeg si det? Skal jeg? Skal jeg? SKAL JEG?

Okei da. Jeg flytter til Island i Oktober!!

*sjokk* Men Anne finner da ikke på sånne ting? Anne er jo den deprimerte dagdriveren som jobber på pizzasjappe i helgene og drikker seg drita på mandager! Hva har skjedd??

Jo, Anne og Kjersti (som var med til Island, red. anm.) fikk tilbud om jobb når de var på Island i sommer. Vi skal trene hester. Mer får dere ikke vite før alt er gjort klart ;)

Ellers så holder Kirsti på å flytte inn i leiligheten "min", det vil si den jeg delte med Marita tidligere. Så om en ukes tid er vi rimelig innfløtta vil jeg tro.

Eneste bekymringa jeg har for tida er penger. Jeg bør tjene inn rimelige tusen ekstra før jeg flytter, for jeg tjener ikke så veldig godt akkurat der. Men skit au. Praktikantlønn holder lenge når man skal bo på landet og ikke har noe å bruke pengene sine på ;)

(En annen bekymring er at jeg begynner å bli litt feit. Må få trent igjen. Forhåpentligvis åpner 3T-Byåsen snart, kortere vei for meg dit enn å ta bussen gjennom halve byen for å komme meg på *ordentlig* trening.)

Ser på 24. Spennende.
Leser Siderhusreglene.
Har sett Spidey 2. Tobey er KJEKK.

--Rapport slutt--